Medlemsbladet Mål for Norge

7. juni 2010 var det rådgivende folkeavstemning om hovedmålform ved Øvre Rindal skole. Avstemningen foregikk mellom 1200 og 1800 på skolen. 443 personer hadde stemmerett, av disse stemte 153. Resultat: 89 stemte bokmål og 63 nynorsk. En stemte blankt. I og med dette resultatet, er nynorsk for godt ute av grunnskolen i Rindal kommune. Endelig fikk elever og foreldre den målformen de ønsket seg!

Den tidligere annonserte språkavstemningen på nordre Askøy blir gjennomført 31. mai 2010. Hvis bokmålet vinner, vil nynorsk være utryddet på hele Askøy.

Nyheter Antall nynorskelever: 1
(ABC Nyheter): At antall elever som bruker nynorsk i Osloskolen er lavt er ingen overraskelse. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) lagt frem i dag, viser at det kun er en elev i hele Oslo som har nynorsk som målform.
Ensomt på statistikken finner man en jente i 8.klasse ved Kastellet skole i bydel Nordstrand. Kastellet skole bekrefter dette overfor ABC Nyheter, og sier de også har hørt at hun er den eneste i Oslo.
- Det er en jente som opprinnelig er russisk, men som har bodd på vestlandet og har nynorsk som målform, sier en av de ansatte ved skolen.
Hovedstaden totalt har 55 456 elever i grunnskolen.
Synkende tall I 2008 hadde Oslo seks elever som brukte nynorsk som målform. I 2007 var det ni, og i 2006 15 elever. I skoleåret 2002 var det 46 elever. Sagene skole i Oslo startet i august 1993 en egen nynorskklasse. I 2008 ble klassen lagt ned, som kan være noe av forklaringen til at tallet har dalt siden.
I Østfold, Akershus og Hedmark har ingen elever nynorsk som målform. Høyest i vest Det er heller ingen overraskelse at tallet er den rake motsetningen på vestlandet. I Hordaland har over 40 prosent av alle grunnskole elever nynorsk som målform. Møre og Romsdal har 17 693 elever, av 33 210. 13 prosent bruker nynorsk Totalt er det 613 928 elever i grunnskolen i Norge. I fjor var det 110 flere. 13 prosent av disse bruker nynorsk som opplæringsmålform. I løpet av de siste ti årene har tallet på nynorskelever gått ned med 2 prosentpoeng. Se hele SSBs utdanningsstatistikk

Forhistorie:
15 foreldre til elever som skal begynne i første klasse ved Vestbygd skole i Meland kommune ønsker bokmål som hovedmål for sine barn. Kommunen nektet, med henvisning til at det ikke er plass ved skolen. De truet til og med å sende bokmålselevene til en annen skole, Sagstad.
Foreldrene klaget til fylkesmannen. Nå har foreldrene fått medhold hos Fylkesmannen, og dermed må kommunen finne ut hvordan de skal tilby bokmål til dem som vil ha det! Slik skal det gjøres!

Den 17.03.2010 ble det gjennomført språkavstemning i Tinn kommune. Spørsmålet som sto på dagsorden var hovedmål på de fire skolene Haukås Lurås, Bøen, Atrå og Hovin.
Resultatet ble som følger:
Haukås Lurås: 54 % bokmål
Bøen: 75 % bokmål
Atrå: 62 % bokmål
Hovin: 56 % bokmål
Dermed er nynorsk i grunnskolen i Tinn kommune en saga blott.

I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN HAR DU OG DINE FORELDRE FØLGENDE RETTIGHETER:

RETTIGHET NR 1: SPRÅKAVSTEMNING
Er det bokmålsflertall blant velgerne i kretsen, kan det gjennomføres språkavstemning for å få hele skolen over til bokmålskole. Ved språkavstemning har alle velgere i kretsen stemmerett, det vil i store trekk si de samme som har stemmerett ved politiske valg. Språkavstemning skal gjennomføres når bystyre / kommunestyre vedtar det, eller når 25 % av velgerne i kretsen krever det.
En språkavstemning er rådgivende for bystyret / kommunestyret, som vedtar språkform for den enkelte skole.
Er det ikke mulig å benytte rettighet nr 1 (eller det tar for lang tid), går du videre til rettighet nr 2.

RETTIGHET NR 2: SPRÅKDELING
Når 10 eller flere elever på samme årstrinn krever det, har de rett til språkdeling (klassedeling). Det vil si at disse elevene har krav på å få opprettet en egen gruppe med alle lærebøker og all undervisning på bokmål. Språkdeling kan kreves fra 1. til 7. klassetrinn.
De 10 elevene som kreves for å få språkdeling, må være på samme årstrinn. De kan komme fra samme skole, men kan også komme fra forskjellige skoler innen samme kommune. Når dette er aktuelt, er det flertallet av foreldrene til den nye bokmålsgruppen som bestemmer hvilken skole gruppen skal gå på.
Fremgangsmåte ved språkdeling:
2.1 Ta kontakt med andre foreldre og finn ut hvilke elever som ønsker å gå i bokmålsgruppe.
2.2 Minst 10 elever føres på en liste som leveres skolen med krav om egen bokmålsgruppe. Sørg for at dato for innlevering av listen kan dokumenteres.
2.3 Kjenner dere ikke de andre foreldrene, kan dere be skolen om å få elevlister for det / de aktuelle årstrinn (dere har rett til å få slike lister). Er det aktuelt med elever fra flere skoler, kan man kreve elevlister fra de skolene som er aktuelle.

NB! Skolen er nå pliktig til å opprette egen bokmålsgruppe, og kan ikke argumentere f. eks. med ressursmangel for å unngå å gjøre dette.
Er det i ditt tilfelle ikke mulig å benytte hverken rettighet nr 1 eller 2, går du videre til rettighet nr 3.

RETTIGHET NR 3: BOKMÅLSBØKER
Bokmålselev på nynorsk skole kan fra 1. til 7. årstrinn kreve bokmålsbøker i alle fag – unntatt i norsk.

RETTIGHET NR 4:
Rettighet nr 4 kommer automatisk når eleven begynner i 8. klasse: Fra og med 8. årstrinn velger eleven selv hovedmål, og kan da kreve bokmålsbøker i alle fag – også i norsk.

Lykke til!
Er det spørsmål i forbindelse med ovenstående?
Prøver skolen eller kommunen å trenere deres ønsker?
Ta kontakt med
BOKMÅLSFORBUNDET
Gratis juridisk bistand.
Se også Lovdata / Opplæringsloven.

Av Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet

Alle har hatt ordet i språksaken på Vestbygd skole: Foreldrene, FAU, skoleadministrasjonen, Meland kommune, Bokmålsforbundet og Noregs Mållag. Kort fortalt mener foreldrene at de oppfyller kravene i Opplæringsloven til å kreve egen bokmålsgruppe for elevene. Kommunen er av en annen oppfatning: De mener at de hverken har penger eller plass til å opprette bokmålsgruppe. Hvis elevene skal ha bokmål, må de flytte til Sagstad skole

I Opplæringslovens § 2-5 står det klart og tydelig at når minst 10 elever på samme årstrinn krever en annen målform enn den som kommunen har vedtatt for skolen, skal det opprettes en egen gruppe, i dette tilfellet en bokmålsgruppe. Hva er så problemet? Jo, kommunen manger penger. Det er i alle fall det de sier. I lokalsamfunnet hviskes det noe helt annet: Enkelte sentrale personer i Meland liker ikke bokmål!

Slik står saken pr i dag. Nå er det altså opp til Fylkesmannen å ta en avgjørelse. Men først må han få tid til å sette seg inn i saken, og se på det som har skjedd i lys av lover og regler. Først og fremst Opplæringsloven. Det er særdeles vanskelig å tenke seg at Fylkesmannen skulle gi kommunen medhold i at de står fritt til å
a) flytte bokmålselever til Sagstad
b) la være å opprette bokmålsgruppe

Hvis dette – mot formodning - skulle bli Fylkesmannens konklusjon, vil en hvilken som helst kommune kunne sette deler av Opplæringsloven ut av kraft. Samtlige kommuner i dette land vil være i stand til å ”dokumentere” at de ikke har råd til klasse/gruppe-deling. Og ikke nok med det: Kommunene ville gis mulighet til å sende elevene til hvilken som helst skole innen kommunen.

Det bør være lett å se at ovennevnte løsning ikke er mulig. Lovene er vedtatt av Stortinget. Fylkesmennene er satt til å påse at de blir fulgt. Fylkesmennene er ikke gitt myndighet til å sette en lov – helt eller delvis - ut av kraft.

Fylkesmannens avgjørelse imøteses med interesse.

En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Utdanningsdepartementet i 2007, gav forbausende resultater:
Flertallet av de elevene som har hatt nynorsk som hovedmål, foretrekker å lese og skrive på bokmål!
Altså er store deler av nynorskundervisningen bortkastet! Dette er det oppsiktsvekkende resultatet etter at elevene er tvangsforet med nynorsk i grunnskolen. Selv målfolk innrømmer det nå: Tvangsnynorsk i grunnskolen er ikke av hensyn til elevene, men for at ikke nynorsk skal forsvinne!

Flertall for bokmål 15.03.2010.
Gjemnes: Det ble et klart flertall for bokmål som hovedmål i undervisninga ved Batnfjord skule. 420 stemte for bokmål, mens 301 stemte for nynorsk.
Oppmøtet var på 48,8 prosent.
Prosentandelen for bokmål ble hele 58,3 mens 41,7 prosent ønsket nynorsk.

– Dette var gledelig. Nå har politikerne i kommunen fått et klart svar fra folket, nemlig at hovedmålet i undervisninga fra høsten av skal være bokmål. Nå venter jeg at politikerne følger opp, sier bokmålsgeneral Hallstein Storvik.
Han har vært en av de viktigste frontfigurene i bokmålsaksjonen, både når det gjaldt underskriftskampanjen som krevde dagens folkeavstemning, og når det gjelder å mobilisere fram mot dagens valg. Storvik har delt ut løpesedler, og sist lørdag stilte han også opp i Torvikbukt for å agitere for at folk skulle stemme bokmål.

Et tidvis elendig vær førte til at oppmøtet ble bare 48,8 prosent.
– Men rådet fra folket er klart. Det var en stor overvekt for bokmål, sier ordfører Knut Sjømæling.
Bokmålsandelen var helt klart størst i ytre del av Gjemnes, som forventet.

Publisert i Tidens Krav 16.03.2010.

Foreldre i nynorskkommunen Meland som ønsker at barna skal ha bokmålsundervisning, føler seg som kasteballer og målflyktninger.
MÅLFLYKTNINGER: Foreldre med barn på Vestbygd skole i Meland føler at de blir presset til å målflyktninger når kommunestyret nå har bestemt at neste års "bokmåls-førsteklassinger" må flyttes til Sagstad skole på grunn av plassmangel Publisert: 07.feb.2010 06:00,Oppdatert: 07.feb.2010 14:50 - Vi føler oss rett og slett diskriminert. De lokale skolemyndighetene prøver å stikke alle slags kjepper i hjulene for oss. De trenerer rettighetene vi har til å få opplæring på bokmål, sier Anita Høgquist. Hun er talskvinne for «bokmålsforeldrene» ved Vestbygd skole i Holmemarka.
Men skolemyndighetene og kommunestyret i Meland mener det ikke er plass og råd til flere bokmålsklasser på Vestbygd skole, hvor barna hører til. Derfor har de bestemt at neste års bokmåls-førsteklassinger må flyttes til Sagstad skole på Frekhaug. Dette skjer selv om foreldrene med opplæringsloven i hånd kan kreve at klassen blir delt. - Vi har heller aldri fått til å legge frem vår sak for formannskapet eller kommunestyret, fordi politikerne i praksis tok avgjørelsen mens var de på tur til Voss, sier Høgquist.
Mange innflyttere Skolen er nærmeste nabo til et av de store utbyggingsområdene i Meland, hvor det er mange innflyttere. Fra høsten har 15 foreldrepar meldt fra om at de ønsker at barna deres skal ha bokmål som opplæringsspråk. Ti barn skal ha nynorsk. I år er det bokmålsklasser fra første til fjerde klassetrinn på skolen. Men fra neste skoleår har ikke skolen plass til å dele første klassen i to. Flyttingen innebærer at førsteklassingene må fraktes med buss fem-seks kilometer hver vei til og fra skolen - Det er en altfor lang vei for seksåringer, mener foreldrene. De er også bekymret for at førsteklassingene skal føle seg utenfor i hjemmemiljøet som følge av flyttingen. Mange har søsken og kamerater som allerede går på Vestbygd skole. - Fremmede - På Sagstad vil de komme vil de føle seg fremmede. I nærmiljøet er det også fare at vil føle seg utenfor fordi de ikke lenger går på samme som skole de andre barna, sier Høgquist. Foreldrene mener at verken skolesjefen eller kommunestyret er interessert i å legge forholdene til rette for bokmålsundervisning på skolen. - Meland kommune har lange tradisjoner som nynorsk kommune. Vi tror at politikerne ønsker det skal være slik også i fremtiden. Derfor vil de ikke komme oss i møte og beholde klassen på Vestbygd. Kan bruke scenen Foreldrene forstår at det er trangt på skolen. Men de mener likevel det er mulig å finne plass til bokmålsklassen på Vestbygd. - Derfor har vi foreslått at scenen kan tas i bruk som klasserom for denne klassen. Men skolemyndighetene vil ikke godta denne løsningen, sier Høgquist. Tore Hansen er leder av samarbeidsutvalget ved skolen. Han sier det slik: - Mange av oss bor i nabolaget til skolen og har flyttet fordi vi visste at skolen hadde bokmålsundervisning. Dersom førsteklassingene må begynne på Sagstad, vil det bli veldig tungvint, spesielt familier med flere søsken, der barna må gå på to forskjellige skoler. Utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, sier at hun ikke vil kommentere saken fordi den er varslet som klagesak.
Bergens Tidende http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bokmaalsforeldre-foeler-seg-diskriminert-i-Meland-1022054.html:

Kommunestyret på Askøy har med knappest mulig flertall vedtatt at det skal gjennomføres språkavstemning på nordre Askøy. Dato er ikke fastsatt, men alt tyder på at resultetet fra avstemningen skal implementeres allerede høsten 2010.

Undervisningssjefen vil ha ny folkeavstemning til våren
Undervisningssjef Åge Rosnes mener det er på tide med en nye folkeavstemning om målformen ved Træet skole og Fauskanger Barne- og ungdomsskole.
I dag behandler utvalg for oppvekst og levekår (UOL) et forslag om det skal avholdes en ny folkeavstemming om målformen ved Træet og Fauskanger skoler.
– Det er min vurdering at det er på tide å ta opp dette temaet igjen nå, sier Åge Rosnes.
Kan bli valg til våren
De to skolene er de eneste på Askøy som har nynorsk som hovedmål. Ved forrige folkeavstemming i 2003 vant målfolket ved Træet og Fauskanger valget med 61,5 og 62,4 prosent.

Dersom det skal organiseres en ny folkeavstemming i kretsene, skal det være innkalling av de stemmeberettigede minst fire uker før valget.
– Et gunstig tidspunkt for en avstemming kan være til våren eller seinest ved skoleslutt i juni, hvis et vedtak i kommunestyret skal gjøres med virkning fra nytt skoleår nå til høsten, sier Rosnes.
Økonomi og foreldrevalg
Undervisningssjefen sier det er hovedsakelig to grunner til at det nå er på tide med en ny folkeavstemming om målformen.
– Det ene er at vi er bundet av økonomiske rammer innen skolen, og det vil være kostnadssparende med kun en målform. Det andre er at foreldrenes valg har vist en dramatisk utvikling mot bokmål de siste årene. Det er ingen grunn til å tro at ikke denne utviklingen vil fortsette, sier Rosnes.
Han legger til at dersom kommunestyret ønsker å reise dette temaet på nytt, må det organiseres en folkeavstemming i kretsene.
– Nå skal dette først behandles i utvalg for oppvekst og levekår, deretter må kommunestyret vedta om det blir en ny folkeavstemming, sier han.
Koster kommunen dyrt
Undervisningssjefen har i forbindelse med budsjettbehandlingen 2010 hatt en gjennomgang av driften ved hele undervisningsavdelingen. Askøyskolen er generelt sett meget rimelig i drift, men likevel er det muligheter for innsparinger. Ifølge Rosnes koster delingen på de to skolene i nord kommunen tre lærerårsverk i året. Det vil si mellom 1,3 og 1,6 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til bøker. I årene siden forrige valg viser utviklingen at et stort antall av foreldrene velger bokmål som hovedmål for barna.
Nynorsk kan forsvinne
Nå kan utfallet av en eventuell ny folkeavstemning gjøre at nynorsk blir historie i askøyskolen. Det faller ikke i god jord hos leder i Askøy Mållag, Vigleik Dyrøy.
– Vi hadde helst sett at det ikke ble en ny avstemming om dette nå, sier Dyrøy.
Askøy mållag har tidligere gått hardt ut i AV og hevdet at bokmålsforkjemperne driver med kulturimperialisme i nord. Mållaget har også stilt seg undrende til at tilflyttere fra Bergen flytter til en nynorskbygd og forlanger opplæring på bokmål.
– Dette er noe som folket må bestemme i en eventuell ny folkeavstemming, sier en kortfattet Vigleik Dyrøy.
Reportasjen ovenfor er lsakset fra avisen Askøyværingen.

Oslo (ANB): Elever med nynorsk som hovedmål leser dårligere, skriver dårligere og har gjennomgående dårligere karakterer enn elever med bokmål. Ikke bare har elevene med nynorsk som hovedmål svakere norskkunnskaper, men de ligger også etter bokmålselevene i realfag, som matematikk og naturfag. Det kommer frem i en ny bok som behandler resultatene i PISA-undersøkelsen i 2000. Forskerne ved Universitetet i Oslo oppdaget allerede for fem år siden at nynorskelevene hadde dårligere norskkunnskaper, men valgte å tone ned funnet. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten, ifølge Aftenposten. Forskerne bak den nye boken bekrefter at årets nasjonale prøver underbygger funnene fra 2000. – Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert. (ANB)

Smaaleneenes Avis, 16.01.2007:
70 prosent av elevene i Norge er negative til å lære nynorsk – og det er mye
Nynorsk blir stadig mindre populært blant elever i den norske skolen. ØG22 har snakket med et en engasjert elev om nødvendigheten av nynorsk som fag.
Ikke fornøyd: Petter Melnæs (17) brenner sin nynorskordbok i protest mot tvungen sidemålsundervisning. Min mening: Nynorsk er gørr! Bare du nevner det får de fleste ungdommer frysninger og stønner. Diskutér her!
– Jeg ser overhodet ikke poenget i å ha nynorskundervisning med karaktersetting og eksamen blant elever med bokmål som hovedmål, eller motsatt, sier Petter Melnæs (17) fra Askim videregående skole oppgitt.
– Vi forstår nynorsk uten å undervises i det, de to språkene ligger såpass tett opptil hverandre.
Unødvendig
Han mener at det er greit å ha undervisning i nynorsk, og han forstår at nynorsken er en viktig del av vår kulturarv. Likevel hevder han at det overdrevne fokuset på jamstilling mellom hovedmål og sidemål i den norske skolen kun medfører dårligere hovedmålskunnskaper og mistillit mot systemet.
– Hvorfor skal vi skrive et språk vi ikke bruker? Nynorsk ble etablert blant annet for at folk skulle få skrive et språk som lå nært talemålet deres, for å unngå å presse dansk på nordmennene. Hvorfor skal vi nå tvinges til å lære et språk som ikke ligger nært vårt talemål? spør Melnæs.
– Jeg tror selv Ivar Aasen ville vært motstander av det å tvinge nynorsk på andre mennesker. Jeg er ikke mot nynorsk i seg selv, jeg er mot at folk som skriver bokmål og ønsker å skrive bokmål, skal tvinges til å gå opp i eksamen i nynorsk og få karakter i det faget, og vice versa.
Hat mot nynorsk
– Det å påtvinge elevene en rekke stiler og tentamener i nynorsk, for ikke å nevne at det er obligatorisk eksamen i faget på allmennfaglige linjer, fører bare til et enormt hat mot språket, sier han. Melnæs er av den oppfatning at det hersker en utbredt misnøye med nynorsk blant elevene i Norge, og han underbygger påstanden med en undersøkelse fra en stortingsinnstilling fra noen få år tilbake (innst. S. Nr 6, innstilling til Stortinget frå kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen, journ. anm.). Melnæs forteller at undersøkelsen viser at 70 prosent av elevene i Norge er negative til å lære nynorsk, mens nesten alle er positive til å lære bokmål.
– 70 prosent negativitet er mye. Hvorfor gjelder ikke demokratiet på dette området? Melnæs fortsetter med å fortelle at han ikke ønsker et flertallsdiktatur der nynorskbrukere settes på sidelinjen, men et demokratisk fattet vedtak som sørger for at nynorskbrukere slipper å vurderes karaktermessig i bokmål på skolen og at bokmålbrukere slipper det samme i nynorsk på skolen.
Tvang
– I et moderne demokrati som vi tross alt er en del av, bør ikke noe påtvinges en enorm gruppe av befolkningen mot deres vilje, sier han videre.
– Tvang er et utgått virkemiddel. Den eneste terroren Norge utsettes for, er tvungen sidemålsopplæring! Egentlig er det ikke vi motstandere som bør ha bevisbyrden. Spørsmålet er ikke hvorfor vi bør fjerne det, men hvorfor vi bør beholde det! Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste saklig argument for å beholde sidemålsopplæring med karakterer og obligatorisk eksamen! sier han sint. Han fortsetter med å fortelle at ni prosent av befolkningen velger nynorsk som hovedmål i den videregående skolen, og uttrykker sinne og frustrasjon over at et språk folk sjelden føler noen tilhørighet til tres nedover hodet på de resterende 91 prosentene av befolkningen.
Skader hovedmålsundervisningen
Melnæs forteller videre om resultatet av undervisningen, sammenliknet med innsatsen.
– Svært mange elever kan ikke skrive brukbart nynorsk etter 12 års skolegang. Når det samtidig antydes at 30 til 50 prosent av tiden til norskopplæring går med til sidemålsopplæring, kan det etter disse medlemmers mening stilles spørsmål om resultatet svarer til innsatsen, sitererer han direkte fra innstillingen fra den gamle kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Han viser også til et forsøksprosjekt kalt Vestfoldsprosjektet der Revetal ungdomsskole fikk tillatelse til å gi fritak for skriftlig sidemålsundervisning for alle klasser fra høsten 2002. Prosjektet var vellykket, og kunne vise til gode resultater både når det gjelder skriftlige kunnskaper om sidemål og holdning til sidemålet. Journalisten forsøkte i rettferdighetens ånd iherdig å få en uttalelse fra en eller flere elever ved skolen som var positive til sidemålsundervisning, men det viste seg umulig å finne noen.

Bergens Tidende 03.01.07: I nynorskkommunen Fjell er bokmålselevene nå i flertall. Sotra-elevene bryter med gamle tradisjoner.
- Bare i min klasse er det 40 prosent som har bokmål som hovedmål, og flere kommer til å skifte over fra nynorsk, sier Ulf Aronsen, norsklærer på Ågotnes skule.
- Fortsetter det sånn, vil nynorsken død ut.
Da Aronsen kom til Ågotnes i 2004, forventet han å få nesten bare nynorskelever i klassen. Han hadde neppe lest statistikken for nynorskkommunen Fjell grundig. Tallene viser nemlig at:
1996 hadde elleve prosent av elevene på Ågotnes skule bokmål som hovedmål. Ti år senere er over halvparten bokmålselever. Også på Brattholmen og Ulveseth skule er bokmålselvene i flertall.
I Fjell kommune har boksmålsandelen blant skoleelevene i grunnskolen økt fra 42,5 til 56,5 prosent på ti år. Blant elevene i klasse 10 A de fleste enige i at bokmål er enklere enn nynorsk.
- Vi møter bokmål overalt. Nynorsk har så mange vanskelige ord som vi ikke bruker, mener Elisabeth Aase og Isabell Ågotnes.
- Derfor er det smartere å velge nynorsk som hovedmål. Da er det lettere å få gode karakterer i sidemål, mener Elisabeth Arnesen.

Per Einar Sønnesyn kommenterer i et innlegg den 11. oktober, mitt innlegg av 9. oktober. Innlegget er av slik art at jeg først ikke hadde tenkt å svare på det. I stedet for å argumentere mot mine synspunkter, går han til kraftig personangrep, slik målfolk flest gjør når de slipper opp for saklige argumenter. Jeg og andre bokmålsbrukere som tar til motmæle mot målfolket, er ifølge Sønnesyn både småsure, trangsynte og lite kulturåpne. Han benekter imidlertid det faktum at målbytte faktisk skjer frivillig. I et innlegg 28. oktober følger Oddvar Skre fra Hordaland mållag opp denne påstand.
I følge Sønnesyn er de nynorskbrukerne som skifter til bokmål "mindre skjølvstendige menneske". Hvis det var tilfelle må det være svært mange uselvstendige målfolk, spesielt her i Hordaland. Av de elever som begynner med nynorsk i første klasse går over halvparten over til bokmål i løpet av skoletiden. I den videregående skole i det såkalte "nynorskfylket" Hordaland er kun 23 % av elevene nynorskbrukere. Vestlandet sett under ett har kun 33 % nynorskbrukere i den videregående skole. Kjernen i "det nynorske kjerneområde" er i ferd med å smelte.
Skre benekter at det er den nynorske målform det er noe i veien med, det skal angivelig være den store bokmålsdominansen i samfunnet som forklarer frafallet. Til det er å si at der 99 % av målfolkene her i landet bor, dvs på Vestlandet og tilgrensende områder, så er der en god del nynorsk. Både i skole, kommuner, fylkeskommuner, statlige foretagender og aviser er det mye nynorsk.
I motsetning til hva mange målfolk hevder, så er ikke nynorsk noen lett målform å lære. Det er ikke bare å ta utgangspunkt i sin egen dialekt så skriver man nærmest automatisk feilfritt nynorsk. De som har lyttet til Mållaget og gjort det, har bitre erfaringer. Den nynorske målform er både komplisert og uoversiktlig. I nynorsk opererer man, i motsetning til bokmål, fremdeles med både hoved- og sideformer, og rettskrivningen spriker i alle retninger. Nettopp derfor går mange nynorskelever over til bokmål, som både er mer oversiktlig og lettere å lære. En undersøkelse utført av TNS gallup for Utdanningsdirektoratet i februar 2006 viste at et flertall av nynorskelevene faktisk foretrakk både å lese og skrive bokmål. Det finnes dessuten undersøkelser som viser at bokmålselever både leser og skriver bedre enn nynorskelever.
Skre henviser til skolens læreplaner og påpeker at alle skal lære både nynorsk og bokmål. Man skal angivelig bare ha valget mellom hvilken målform man skal lære først. Skre hopper galant over det faktum at læreplanene skiller mellom hovedmål og sidemål, og at det selvsagt skal legges mest vekt på hovedmålet. Stortinget har bestemt at det til avsluttende eksamen i grunnskolen kun skal være en eksamen, og her skal det legges mest vekt på hovedmålet. I den videregående skole er der ikke lenger obligatorisk eksamen i sidemål, som altså er nynorsk for over 90 % av elevene. Sidemål er trekkfag, som kun omfatter et lite antall elever. Det tvungne skriftlige sidemål er under sterkt press. Når dagens småskoleelever kommer til videregående, vil det tvungne sidemål etter alle solemerker være en saga blott.
Til foreldre som skal velge målform for sine barn vil jeg si: Velg ikke en målform som har fremtiden bak seg. Velg bokmål !
For Bokmålsforbundet
Arve Waage advokat, viseformann

To elever ved Lindås ungdomsskole forteller i BT at de vil ”klara opp i” tidligere innlegg i språksaken, og tar mål av seg til å fortelle verden sannheten om bokmål og nynorsk. Innlegget tyder imidlertid på at de ikke har gjort hjemmeleksen sin, eventuelt er blitt feilinformert av en fanatisk nynorsklærer. Deres referanse til pressen (kun lokale aviser), tyder også på at disse elevene har et heller snevert geografisk interesseområde. Hvis de et øyeblikk våger å kaste blikket utenfor skolegården, vil de oppdage at verden ser en smule annerledes ut enn de har trodd.
Hva elever på de forskjellige klassetrinn mener om bokmål og nynorsk, trenger vi ikke spørre hver enkelt om, slik forfatterene antyder. Det har vi god statistikk for (GSI). Den viser at det stort sett er på Vestlandet at det eksisterer nynorsk i det hele tatt. Utenfor Vestlandet er det nå bare ca 2,5 % nynorsk i grunnskolen, hvilket betyr at etter 100 år er nynorsk nå tilbake der det startet; som et vestlandsspråk. Selv på Vestlandet går nynorsk tilbake år for år (se for øvrig statistikk på www.bokmalsforbundet.no). At nynorsk har ”fellestrekk med dei fleste dialektane i Noreg”, som elevene hevder i sitt innlegg, er nok mer ønsketenkning enn realisme. Sannheten er at nynorsk i hovedsak er basert på vestlandske dialekter Videre hevder elevene i sitt innlegg at dialektene er utsatt for et sterkt press – fra bokmål, samt at nynorsk er med på å holde dialektene ved like (!). Har dere lært dette på skolen (hva heter i så fall læreren?). Hvis dere tenker over saken en gang til, vil dere forstå at det er fullstendig feil. Se på Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet, hvor nynorsk nærmest er utryddet. Dere vil vel ikke i fullt alvor påstå at dialektene i disse områdene har tatt skade av at folk skriver bokmål? At dialektene utvannes i et stadig hurtigere tempo, skyldes at folk flest er langt mer mobile enn tidligere. Ivar Aasens lukkede bygdesamfunn er en saga blott. I dagens samfunn er kommunikasjon på alle plan en nødvendighet. Dette påvirker nødvendigvis i høy grad dialektene.
En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Utdanningsdepartementet tidligere i år, gav forbausende resultater: Flertallet av de elevene som har hatt nynorsk som hovedmål, foretrekker å lese og skrive på bokmål! Altså er store deler av nynorskundervisningen bortkastet. Bokmålsforbundet synes det er flott at elevene ved Lindås ungdomsskole er stolte av den språkform de har valgt. Vi håper det gjelder både nynorsk- og bokmålselever. Så lenge vi har to språkformer og alle kan velge fritt, er det hele forholdsvis problemfritt. Problemene oppstår når det benyttes tvang, slik som bl. annet i skriftlig sidemål. Dagens språktvang resulterer kun i to ting: Evig målstrid samt masseproduksjon av nynorskhatere.
Bokmålsforbundet www.bokmalsforbundet.no) Steinar Øksengård, formann

Bergerns Tidende, publisert: 14. sep. 2006, 12:50
Av lektor Svein M. Sirnes
Nynorsken utsettes for ulike typer press for tiden. Undersøkelser viser at ungdom i områder der nynorsk alltid har stått sterkt, i økende grad går over til bokmål så snart de er ferdige med grunnskolen eller videregående opplæring.
Men det er også en annen utvikling på gang: Nynorsken som skrives, er sterkt påvirket av bokmål, og mange nynorskskrivende unngår tradisjonelle nynorskord.
«BEGYNNELSE» ELLER «BYRJING»?: Det er på tampen av skoleåret. Lærerne ved en videregående skole i nynorskfylket Sogn og Fjordane har planlegningsdag, og en gruppe på tre har fått i oppdrag å vurdere ulike elevtiltak for å lette overgangen fra grunnskolen til videregående skole. Det er enighet om bl.a. å arrangere en liten ekskursjon, og en av de tre blir bedt om å legge ideen frem skriftlig.
«Vi vil gjere framlegg om ein tur for alle førsteklassingane heilt i byrjinga av skuleåret,» lyder første setning i utkastet hans.
«Ikke skriv «byrjing», det er nesten ingen som bruker det ordet nå lenger. Skriv heller «begynnelse», som er fullt mulig i dag,» kommer det spontant fra en av de andre i gruppen, en norsklærer.
«Det stemmer ikke. «Begynnelse» finnes ikke i nynorsknormalen, bare verbet «begynne»,» skyter en annen inn – og en aldri så liten språkdebatt er i gang.
Det var sistemann som hadde rett. Etter å ha sjekket nyeste utgave av nynorskordlisten, kan tremannsgruppen konstatere at det ikke er så lett å vite hva som er «tillatt» og «forbudt» ifølge gjeldende nynorskrettskrivning.
«HVA HETER «HEMMELIGHET» på nynorsk»? spurte en elev meg en gang. Hun var født og oppvokst og hadde bodd 18 år i nynorskfylket Sogn og Fjordane – men var likevel ikke sikker på hvilket ord hun skulle bruke.
«Er det ikke mulig å skrive alle slike ord i dag, da?» kom det fra sidemannen.
Ord som «planmessigheit», «underbevisstheit», «uanstendigheit» og «ønsk(j) elegheit» er tatt inn i varmen – men ikke «hensiktsmessigheit» og «ubestikkelegheit». «Beherske» er godtatt, men ikke «beherskelse».
Når det er lov å skrive «beskyttelse» og «hukommelse» – hvorfor da ikke «anseelse», «beklagelse», «bestemmelse», «helbredelse», «overraskelse», «lammelse», «splittelse», «tilgivelse», «tillatelse» og «utsettelse»? Ingen kan holde orden på slike regler – og ingen gjør det. Folk skriver det de vil.
Å hevde at nynorsken er i ferd med å bli møllspist, er ingen overdrivelse. Ord bøyes galt, og både bokmål og dialekt slår igjennom. Folk bruker former som f.eks. «møter» (på nynorsk heter det «møte» både i entall og flertall), de skriver «hjalp» (nynorsk har bare «hjelpte»), «traff» (nynorskformen er «trefte») og «klær» (det heter «klede» på nynorsk, både i entall og flertall).
Bokmålsord som ikke finnes i nynorsknormalen, brukes også i utstrakt grad. «Fortsatt god sommar» sto det i et e-brev jeg nylig mottok.
Det kan også virke som om mange unngår tradisjonelle nynorskord, eller de vet ikke hva de betyr. Nynorskavisen Firda skrev om «venleikshysteriet» i et oppslag 8. mars i år. Det er neppe mange som bruker «venleik» i dag. De foretrekker «skjønnheit» eller «skjønnhet».
Men hvilken språkpolitikk fører offentlige myndigheter i nynorskland? Som lektor i videregående skole registrerer jeg elevfravær og karakterer elektronisk. Programvaren fylkeskommunen (der nynorsk er målform) har valgt, har kun bokmålstekst.
Også reiseregninger fylles i dag ut elektronisk for fylkeskommunalt ansatte. Programvaren er kun på bokmål. Slik er det også med et nytt program til møteinnkalling.
På den månedlige lønnsslippen min brukes nynorsk og bokmål om hverandre, tilsynelatende uten system. Her finnes «regulativløn», «kontaktlærar» og «arbeidsgjevar», men også ord og uttrykk som «arbeidssted», «feil må meldes», «trekkes», «antall vikartimer» og «beskjed til lønnsmottaker».
Mens bokmål fikk ny rettskrivning i 2005, lar endringene i nynorsknormalen vente på seg. Grunnen er naturligvis at det er stor uenighet i Språkrådet. De som har ansvaret for den nynorske normeringen, befinner seg unektelig i et dilemma. Professor Finn-Erik Vinje skriver i boken «Språk 2004: En situasjonsrapport»:
«Enten kan man stå fanevakt for de aasenklassiske idealer. Dermed blir nynorsken opphøyd, vakker og verdig – men et elitespråk, uhyre vanskelig å lære. Eller også kan man gjøre som Språkrådet, dvs. åpne portene på gløtt for folkelig talemål og bokmål og alt hva det fører med seg av dansk og tysk styggedom».
Hvis nynorsken skal overleve som et bruksspråk, kan det neppe herske tvil om hvilket av disse to alternativer myndighetene bør velge.

Til Dagbladet sier Vinje at få av de involverte parter tør si fra om det han betegner som målfolkets overkjøring av bokmål, skriftformen til over 90 prosent av det norske folk. Vinje mener dette skjer fordi språkfolk flest skyr konflikter av denne art. Samtidig kan det få svært negative konsekvenser for karrieren å ta opp dette spørsmålet, hevder han: - Selv trenger jeg jo ikke å ta karrierehensyn, jeg er jo så godt som pensjonist allerede. Kastet til ulvene Finn-Erik Vinje er en av landets fremste språkeksperter. Han er skeptisk til det han mener er målfolkets stille revolusjon: en tiltakende favorisering av nynorsk, bestemt ut fra hvem som får posisjoner og hvilke synspunkter som får gehør i språkpolitiske kretser: - Her dominerer målfolket. Dette har jeg tatt opp med Lomheim tidligere. Bare se hvem som bekler styrevervene i språkrådet. Her sitter tidligere mållagsledere og framtredende målfolk i de viktigste posisjonene. Sånn sett kan man si at ubeskrevne blad som Tora Aasland og Tor Fuglevik er kastet til ulvene. Mållaget dominerer Vinje mener at språkrådet under Sylfest Lomheims ledelse har vært langt mer opptatt av språkpolitikk enn såkalt språknormering, språkets daglige regulering. - En rekke spørsmål venter på å bli avklart uten at det skjer noe. Blant annet skriver jeg nå ei bok om skriveregler og tegnsetting, helt konkrete ting som språkrådet til nå ikke har kommet med klare svar på. Vinje vedgår at Språkrådet støttes av stortingsvedtak og departementelle retningslinjer. Her står det klart at rådet skal legge spesiell vekt på å styrke nynorskens stilling. Vinje mener dette har ført til at nær ethvert framstøt fra mållaget vil finne støtte. Finn-Erik Vinje mener norsk rettskrivning lider under Språkrådets nynorskdominans. Han kritiserer at rettskrivningen er uklar på en rekke punkter. - Dette er ille, sier han. Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, mener Vinje skyter langt over mål:- Det er ikke nynorsk eller bokmål dette handler om, men om norsk og norsk språks framtid. Det er bestemt at nynorsk og bokmål skal fortsette å være likestilte språk, og slik vil det være i overskuelig framtid. Lomheim mener den 150 år gamle rivaliseringen mellom bokmål og nynorsk nå opphøre. Samtidig avviser språkdirektøren at det er overvekt av nynorskfolk i språkrådet og i dets styre. - I styret for Språkrådet er det tre representanter for nynorsk og tre for bokmål. - Engelsk overtar På spørsmål om Finn-Erik Vinje ville hatt noen sjanse til å få jobb i språkrådet, svarer Lomheim nei - med denne begrunnelsen: - Vinje er negativ til den ene målformen. Det er ikke noe godt utgangspunkt. Til Vinjes utsagn om at bare sju- åtte prosent av befolkningen bruker nynorsk som skriftmål, rister Lomheim på hodet. Norge har over 600 000 nynorskbrukere, sier han. Direktør Lomheim mener jobb nummer én er å ta vare på norsk språk. - Engelsk er i ferd med å overta som skriftspråk i store bedrifter. På universitetene går mange av forelesningene på engelsk. Samtidig dynges vi ned av amerikansk og engelskspråklige programmer på TV. Norsk skrumper. Skal norsk språk overleve i 100- 200 år til, er det her hovedfokuset må ligge. sier Lomheim.

Flere og flere elever i skolen velger bort nynorsk så snart de kan velge selv. At elevene i dag tvilges til å lære nynorsk er ikke av hensyn til elevene, men av hensyn til nynorsken! Sidemål vil før eller senere måtte bli frivillig. Når det skjer, vil nynorsk forsvinne fra skolen i løpet av få år.
Det er kun tvangsordningen som gjør at det fortsatt er nynorsk i grunnskolen.

Ja, du leste riktig. En undersøkelse som Utdanningsdirektoratet har fått gjennomført blant elever i 10. klasse samt VK1, hadde et høyst oppsiktsvekkende resultat: Flertallet av nynorskelevene som var med i undersøkelsen svarte at de foretrekker å lese og skrive på bokmål!
Over halvparten av de ressursene man bruker i skolen for å lære elever nynorsk, er altså totalt bortkastet!
Ytterligere kommenterer skulle være overflødig.

Offentliggjort i Aftenposten 24.06.2005:
Skoleelever som har nynorsk som hovedmål har merkbart dårligere karakterer i flere fag enn det bokmålselever har. Dessuten både leser og skriver de dårligere. SVEINUNG BERG BENTZRØD

Utdanningsdirektoratet sier det i dag er 88 049 skoleelever på 1.-10. trinn som har nynorsk som hovedmål. 530 037 er bokmålselever.
PISA er en OECD-undersøkelse som står for Programme for international student assessment.
TIMSS er en USA-regissert undersøkelse og står for Third international mathematic and science study.

Målt etter prestasjoner og karakterer gjør de det dårligere i norsk, matematikk og naturfag, for øvrig stikk motsatt av hva som var tilfellet i 1995.

Ifølge forskerne som har gjort oppdagelsene er det mest alvorlig at nynorskelevene sliter med lesingen. De mener det kan vekke språkpolitisk debatt.

Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert.

At nynorskelevene har svakere norskferdigheter ble konstatert under den såkalte PISA-undersøkelsen i 2000. Men forskerne ved Universitetet i Oslo som registrerte oppdagelsen, valgte å ikke gjøre noe stort poeng av den. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten.

I stedet er det forskerne bak prosjektet "Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig" som i en ny bok offentlig omtaler PISA-oppdagelsene. Og som ved sin innsikt i årets nasjonale prøver på ny får bekreftet at mange nynorskelever sliter, ved at de blant annet blander inn bokmålsformer.
- Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Bokmålsdominans.
I boken "Ungdommers skrivekompetanse" skriver Vagle at PISA ikke sitter på data som forklarer styrkeforskjellen mellom nynorsk- og bokmålelever. Hun omtaler imidlertid en hypotese som forskerne selv presenterte. Nemlig at forskjellen kan ha sammenheng med at det norske samfunnet blir mer og mer boksmåldominert. Videre at ungdommenes dialekter flere steder er i ferd med å utvannes og bli mer like bokmål, og at bokmålselevene trolig leser mye mer på sitt skriftspråk enn det nynorskelevene gjør.

I Klassekampen har det i den senere tid foregått en heftig språkdebatt. Målfolket og til dels de få gjenværende samnorskfolk, sparer sannelig ikke på konfekten i sin omtale av personer som er så frekk å ha andre synspunkter enn dem selv.

Bakgrunnen for målfolkets og samnorskfolkenes krakilske utspill er selvsagt det faktum at stadig færre velger nynorsk - frivillig, og at bokmålsfolkene hovedsakelig uttrykker seg på moderat bokmål. I 1943 hadde hele 34,1 % av elevene i grunnskolen her i landet nynorsk som opplæringsspråk. Siden har det bare gått den vei hønen sparker. I skoleåret 2004-2005 er nynorskandelen kommet ned i 14,2 %, det laveste tall på over 85 år. Enda verre sett med nynorskøyne, er at ca. en tredjedel av nynorskelevene skifter til bokmål ved overgang til videregående skole. I den videregående skole er nynorskandelen i underkant av 10 %, hvilket er på nivå med nynorskandelen blant den øvrige voksne befolkning. Nærmere 90 % av nynorskbrukerne her i landet holder til på Vestlandet, men selv der er de i mindretall. Bare i det minste Vestlandsfylket, Sogn og Fjordane med kun 107000 innbyggere, er målfolket i flertall.
Status for nynorsken anno 2005 er derfor følgende: Den er utryddet i hele Midt- og Nord-Norge, hele Østlandet minus fjellbygdene og Sørlandet minus indre Agder. Nynorsk er med andre ord ikke en landsdekkende målform, men er blitt en lokal målform for deler av Vestlandet, og tilgrensende fjellområder. Sett på denne bakgrunn er det på høy tid at man tar opp spørsmålet om rimeligheten i at alle landets skoleelever skal tvangsopplæres i skriftlig nynorsk. Når målfolk skal forsvare den tvungne sidemålsstil og kvoteringen av nynorsk i statsadministrasjonen, så henviser man alltid til likestillingsvedtaket for bokmål og nynorsk som Stortinget fattet i 1885. Dette gjelder også professor Kåre Lunden som i Klassekampen 8.1.05 skriver: " Til forliket høyrer sidemålseksamen". Dette er positivt uriktig. Vedtaket var for øvrig ikke en egen lov slik Lunden hevder, men en innstilling fra Kirkekomiteen til Stortinget. Nærmere bestemt nr. 111 1885. Vedtatt av Stortinget 12. Mai 1885 med 78 mot 31 stemmer. Her kan vi lese: "At det - ligesom Ungdommen paa landet maa lære at læse det sædvanlige Bogsprog (les riksmål, bokmål) - ogsaa paalegegges de offentlige Skoler for Ungdommen i Byerne at andvende nogle af Timerne i "norsk" til Øvelser i at læse landsmål" (les nynorsk). Som man ser, var det kun tale om en viss trening i å lese nynorsk.

Målfolket var langt fra fornøyd med likestillingsvedtaket av 1885. De mente at alt for få gymnasiaster frivillig valgte nynorsk som sin målform. Etter sterkt press klarte man i 1907 å få Stortinget til å vedta en endring av § 9 i Lov om høiere Almenskoler av 27. Juli 1886. Den påla alle elever ved examen artium som skrev begge sine stiler i samme språkform: "at underkaste sig en tillægsprøve bestaaende i en let stil i den anden sprogform". Legg merke til at det kun var tale om en lett skriftlig prøve i sidemål. Senere er kravet til sidemål stadig skjerpet, slik at man etter reform 94 krever at alle elever skal beherske begge målformer like godt. Først i 1935 ble skriftlig sidemål innført i Realskolen, og så sent som i 1970, i forbindelse med innføring av obligatorisk 9. årig skole, ble tvungen skriftlig sidemål innført på hele ungdomstrinnet.

Også nynorskkvoteringen i staten påstår målfolket har sin hjemmel i likestillingsvedtaket av 1885. Her kan vi for øvrig lese i Innstilling nr. 111 1885: "… at det skal staa frit for Embeds- og Bestillingsmænd som enhver anden at benytte det Sprog de selv ønsker, Bogsproget eller Landsmaalet til offentlig Brug". Ordningen om at statsansatte skulle kunne bruke den målform de selv ønsket vedvarte nesten et halvt århundre. Målfolket var slettes ikke fornøyd med at statsansatte selv kunne velge sin egen målform. Det viste seg nemlig at det var svært få som frivillig valgte nynorsk. Etter press fra målfolket vedtok Stortinget 6. Juni 1930 Lov om målbruk i statstenesta som innførte krav om nynorsk i staten. Senere er kravet til nynorskandel i staten bare øket. Lov om målbruk i offentleg teneste av 11. April 1980 med forskrifter, fastsetter i dag at en såkalt "rimeleg" nynorskandel skal være på mellom 25 og 75 %. Dette altså i et samfunn som knapt har 10 % nynorskbrukere. Målloven har også regler for såkalte regionale statsorganer. Her teller man antall kommuner og ikke antall innbyggere. Dette medfører i praksis ofte at det er mindretallet som bestemmer. I et innlegg i KK 14.1.05 forteller journalist Jon Hustad hvorfor han skriver bymål. Med dette mener han altså bokmål. Til det er å si at bokmål ikke bare er bymål, men faktisk den dominerende, for ikke å si enerådende målform de fleste steder på landsbygden. Hustad stiller også spørsmål om det ikke er på tide å slutte å subsidiere riksmålet. Med dette mener han momsfritak for aviser. Denne indirekte avisstøtte er imidlertid en generell støtte som gis til alle aviser, uansett hvilken målform avisen redigeres på. Det eneste presseorgan som får støtte i henhold til målform er Nynorsk pressebyrå, som i inneværende år for over 5 millioner i statsstøtte. Påstanden om det angivelig "yrkesforbod" for nynorskjournalister i bokmålsaviser, som til stadighet fremsettes fra nynorskhold, er meningsløs. Alle journalister må forholde seg til sin avis` vedtatte målform enten den er bokmål eller nynorsk. Noregs Mållags forslag om å bruke momsfritaket som en brekkstang for å få inn mer nynorsk i avisene, ble for øvrig kontant avvist av Kulturdepartementets statssekretær, da forslaget ble fremsatt i fjor. Det er kun i diktaturstater at myndighetene bestemmer hva avisene skal skrive.

Til tross for et lovverk som i utrolig høy grad favoriserer nynorsk, og et utall millioner i statsstøtte hvert eneste år, så blir det stadig færre frivillige nynorskbrukere. Det er en utopi å tro at nynorsk kan opprettholdes ved hjelp av tvang. Folkets valg av målform må respekteres. Nynorsk har hatt sin sjangse i 120 år. Det er på tide å skru av respiratoren.

For Bokmålsforbundet
Arve Waage, advokat, viseformann

Den aldri hvilende språkdirektør og nynorskaktivist Sylfest Lomheim er igjen gått på barrikadene. Han går angivelig inn for språklig ytringsfrihet her i landet. Saken er bare den at Lomheim har sin helt særegne definisjon for språklig ytringsfrihet. Den skal gjelde for nynorskjournalister i bokmålsaviser, men ikke for bokmålsjounalister i nynorskaviser. Den skal heller ikke gjelde for statsansatte, som altså er tvunget til å oppfylle nynorskkvoter. Heller ikke skoleelever skal fritt for bruke sin egen målform, men tvinges til å bruke en målform de ikke ønsker. Dvs nynorsk for 85-90 % av elevene. Det er således en meget selektiv ytringsfrihet Lomheim vil innføre.

Forslaget om å tvangsinnføre nynorsk i bokmålsaviser er ikke nytt. Senest i fjor fremsatte Lomheim dette krav, men i følge ham selv uten å få gehør. Det Lomheim ikke sier er at daværende statssekretær i Kulturdepartementet, den gang gjorde det klinkende klart at staten ikke kan sette betingelser for å gi statlige subsidier eller momsfritak for aviser. Å stille betingelser for hva eller hvordan avisene skal skrive vil klart være i strid med ytringsfriheten. Nærmere bestemt Grunnlovens § 100.


Lomheim røper også en total mangel på kunnskap om redaktøransvaret i avisene. Det er ikke opp til den enkelte journalist å bestemme hva som skal skrives i avisene. Det er det redaktøren som bestemmer. Når en journalist tar ansettelse i en avis må han forholde seg til den redaksjonelle linje og den språkform som er bestemt. Dette gjelder alle aviser uansett hvilken målform avisen er redigert på.

I sin fanatisme for mer nynorsk for enhver pris setter Lomheim nå sin lit til at den nye regjering skal oppheve Grunnlovens § 100 og innføre pressesensur. Sist dette skjedde var under nazidiktaturet under den annen verdenskrig da daværende "kulturminister" Gudbrand Lunde bl.a. påla alle aviser å benytte "nazirettskrivningen" av 1941.

I sin kamp for "å gjera nynorsk meir synlig i samfunnet" har Lomheim denne gang fått med seg med Professor Frank Aarrebrot som nisse på lasset. Som gammel samfunnsviter hadde man forventet at i alle fall han hadde holdt tungen rett i munnen. Han presterer imidlertid å trekke frem igjen det gamle Mållagsforslaget om såkalte fellesspråklige lærebøker (NRK Språkteigen 30.10.05). Dvs at elevene skal fratas retten til å kreve lærebøker på sin egen målform, og heller tvangsfores med 50 % av den målform som man ikke ønsker. For de aller flestes vedkommende vil dette si nynorsk. En prøveordning om dette ble innført for over 10 år siden, men ble oppgitt ganske raskt på grunn av kraftig motstand fra elevenes og lærerne side. Hele 85 % av bokmålselevene var imot forsøket. Aarrebrot bør snarest legge forslaget nederst i skuffen.

Nynorsk og bokmål har vært likestilte målformer siden 1885. Status etter 120 år er at 90 % FRIVILLIG har valt bokmål og kun 10 % nynorsk. Nærmere 90 % av nynorskbrukerne bor på Vestlandet, og resten i tilgrensende områder. Nynorsk er utryddet i hele Midt- og Nord-Norge, hele Østlandet minus fjellbygdene og Sørlandet minus indre Agder. Nynorsk er med andre ord ikke et landsdekkende målform, men er blitt en lokal målform for deler av Vestlandet og tilgrensende områder. Dette faktum ,herr Lomheim, er grunnen til at nynorsk er adskillig mindre synlig i samfunnet enn bokmål.

Det er på høy tid at Lomheim forholder seg til virkelighetens verden, og respekterer folkets valg av målform.

For Bokmålsforbundet
Arve Waage, advokat, viseformann

Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet
(www.bokmalsforbundet.no)

I sitt seneste innlegg i ”språkstriden” påstår leder i Mållaget, Steinulf Tungesvik at undertegnede er nynorskhater (Klassekampen 8./9. oktober 2005). Han kaller Bokmålsforbundet for en destruktiv organisasjon fordi vi ivaretar og fremmer bokmålsbrukernes interesser. Hadde ledelsen i Mållaget et øyeblikk kommet ned fra sin høye hest, kunne vi fortalt dem at de er i nøyaktig samme situasjon som Bokmålsforbundet. I og med at det kun finnes to målformer av det norske språk, men kun ett norsk folk, må det nødvendigvis være slik at når den ene målformen går frem, må den andre gå tilbake. Vi har samme systemet innen politikken. Ingen vil vel finne på å kalle Stoltenberg for høyrehater fordi han ønsker fremgang for AP. Her har Tungesvik en brist i sin tenkemåte som er skremmende for en jurist. Når Tungesvik – som følge av dette - mener at det å fremme nynorsk er en mer høyverdig jobb enn fremme bokmål, melder vi oss ut av den debatten, og overlater det spesielle debattnivået til Mållaget.

Tungesvik røper at Mållaget mottar 1,5 millioner pr år i offentlig støtte, men ”glemte” å nevne at Mållaget, Landssammenslutningen av nynorskkommuner, Nynorsk pressekontor og Det norske samlaget får til sammen over 13 millioner kr pr år over statsbudsjettet. Han glemte kanskje også at Det norske Teatret får 100 millioner pr år (dette er riktig nok kulturformål, men med det klare formål å fremme nynorsk). Videre glemte han å nevne Ivar Aasen-senteret, som med alle sine ”utskudd og prosjekter” mottar tosifrede millionbeløp pr år. Han kjenner kanskje ikke til at Nynorsk Forum bokførte 108 mill. kr i offentlig støtte i 1997? Og hva med ordboken som trolig kommer på 500 millioner kroner før den er ferdig 2014? En rask oppsummering av de tilskuddsordninger vi kom på i farten, gav den nette sum av 200 millioner kroner pr år i driftsutgifter! I tillegg kommer alle investeringene. Hvis Tungesvik – tradisjonen tro – svarer med at ovennevnte tall er ”fantasital”, kan han kanskje legge frem en oversikt over hvor mye offentlig tilskudd nynorsken etter hans mening mottar pr år i offentlig støtte? La oss se det i øynene: Nynorsk er blitt ”big business”, hvor utallige organisasjoner under dekke av at de driver med ”kultur” – med god hjelp av Løvebakken Mållag - har skaffet seg sugerør ned i statskassen.

Det er ikke bare Mållaget som til tider rammes av en uforklarlig hukommelsessvikt. Regjering og Storting har også hatt en tendens til å glemme en viktig detalj: Hva folket mener. Folket har i over 100 år hatt valget mellom bokmål og nynorsk. Over 90 % har valgt bokmål som sin målform. Når Stortinget – på tross av dette – vedtar at dette store flertall skal tvangsopplæres i nynorsk (ref. tvunget skriftlig sidemål), samt tvinges til å bruke nynorsk (ref. Målloven), så er de ute på ville veier. Er det ikke på tide at valg av målform nå blir frivillig i dette landet?

Av Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet


Den 23.9.99 har Ralf Larsen (RL), Tromsø, fått spalteplass i Dag og Tid for nok en gang å gjøre et forsøk på å "ta" Bokmålsforbundet. I innlegget virker han svært opprørt over vår virksomhet. Ikke helt uventet. Av lett forståelige grunner er ca 10 % av norges befolkning imot at Bokmålsforbundet retter kritisk søkelys mot nynorsken og dens organisasjoner. Dette er en del av vår hverdag, og så avgjort til å leve med.


Så til RLs uttalelser om medlemstall. Han er tilsynelatende av den oppfatning at Bokmålsforbundet ikke er meningsberettiget fordi medlemstallet er lavere enn i Noregs Mållag (selv er han ikke medlem). På denne bakgrunn blir det fristende å spørre: Hvor mange medlemmer har Ralf Larsens organisasjon ? Eller forholder det seg slik at han hverken har noen organisasjon eller medlemmer? Er han da - i henhold til sin egen definisjon - meningsberettiget? Gjelder hans private regler for meningsberettigelse kun for andre enn ham selv? Da vet vi i alle fall hvem vi debatterer med!


I to innlegg har Ralf Larsen demonstrert en glødende interesse for hva den enkelte har bidratt med - i samfunnet generelt - og i målsaken spesielt. Kanskje en del lesere vil sette pris på om RL i sitt neste innlegg forteller hva han selv har bidratt med, bortsett fra frustrasjonsinnlegg i Dag og Tid ?


Når det gjelder aktiviteten i Bokmålsforbundet, sammenlignet med aktiviteten i nynorskens organisasjoner, må dette vurderes på bakgrunn av følgende fakta: Bokmålsforbundet har hittil ikke fått 5 øre i offentlig støtte. Til sammenligning får de fire nynorske organisasjonene Noregs Mållag, Det norske samlaget, Nynorsk Pressekontor og Landssammenslutningen av Nynorskkommuner tilsammen 10 millioner kroner pr år i offentlig støtte. Paraplyorganisasjonen Nynorsk Forum inntektsførte i 1996 ikke mindre enn 108 millioner kroner i offentlig støtte . Og siden RL antyder at vi "slynger ut tilfeldige tall", skal vi røpe hvor vi har tallene fra: Nynorsk Forums eget regnskap! Har ikke RL de nødvendige kontakter innen Mållaget, kan han få en kopi av oss. Som vi ser er det ikke småbeløp av våre skattepenger som går med til å holde liv i et døende skriftspråk.


Når vi sier at nynorsk er døende, baserer vi det på følgende fakta: Nynorsk er i dag så godt som utryddet i Nord-Norge, Trøndelag, Østlandet og Sørlandet. Det finnes nå stort sett på Vestlandet, samt i enkelte fjellområder på Sør- og Østlandet. I grunnskolen var det i fjor kun 15,56 av elevene som hadde nynorsk som opplæringsmål, hvilket er det laveste tall på over 80 år! Utenfor de fire vestlandsfylkene var det på samme tidspunkt kun 3,2 av grunnskoleelevene som hadde nynorsk. Blant rekruttene er det ennå verre. Der er det nå kun 1,64 % som ønsker nynorsk. Nynorsk er derfor ikke lenger et riksdekkende skriftspråk, men et språk for spesielt interesserte på Vestlandet og tilgrensende fjellområder. For Troms fylke - som RL representerer - har nynorsk i grunnskolen sunket fra 43,36 % i 1943 til 0,81 % i 1998. At nynorsktilhengerne er frustrert er forståelig. Ikke engang påtatt mållags-optimisme kan lenger skjule at utviklingen er en katastrofe for nynorsken.


På bakgrunn av ovennevnte tall – som er basert på offentlig statistikk - kan ikke Bokmålsforbundet se at det har noen som helst hensikt at vi f. eks. skal tvinge alle skoleelever i Norge til å lære å skrive nynorsk, også i områder hvor nynorsk er utryddet. Vi kan heller ikke se hvorfor statsadministrasjonen skal bruke 25 % nynorsk, slik Mållaget har fått igjennom. Vi mener at samme andel som i samfunnet forøvrig - altså ca 10 % ville være rimelig. Men hva mener Mållaget om dette? De er - nær sagt som vanlig - fremdeles ikke fornøyd, hverken med 10 eller 25 %. De har ovenfor Stortinget foreslått at nynorsk andel i statsadministrasjonen skal økes fra 25 til 40 %. Har RL eller Mållaget hørt uttrykket "frekkhetens nådegaver"?
Til slutt i sitt innlegg forteller RL at Tove Bull er kommet med en avhandling om dialekter og nynorsk. Jo takk, Tove Bulls "avhandlinger" har vi allerede stiftet bekjentskap med, bl. annet gjennom veisaken i Tromsø. Som aktiv målkvinne - og tidligere leder i Noregs Mållag - har hun hverken den nøytralitet eller seriøsitet som en forsker må ha for å bli tatt alvorlig. Hennes ”avhandlinger” kan derfor ikke tillegges annen vekt enn et hvilket som helst partsinnlegg i språkdebatten.


Med mindre det kommer opp nye momenter i denne saken, avslutter vi herved debatten med Ralf Larsen. Hvis han nok en gang skulle oppnå spalteplass, kan han kanskje svare på følgende spørsmål, som vi nå stiller for andre gang: Når han går så sterkt inn for at man skal bruke nynorsk, hvorfor bruker han da selv bokmål? Er han kanskje en av dem som distribuerer leserbrev etter ordre fra – ja nettopp Tove Bull - slik systemet er beskrevet i et ”hemmelig” referat fra Mållagets årsmøte?

Språkrådet (også kalt Nynorsk Språkråd) har forsøkt å tenke strategi, og har i den forbindelse bestilt et strategidokument. Aller helst ville nok Sylfest Lomheim i Nynorsk Språkråd fått Mållaget til å utarbeide dette dokumentet, men det ble kanskje for gjennomskuelig.
Språkrådet ønsket uansett full kontroll med innholdet i strategidokumentet, og kunne derfor ikke bestille det hvor som helst. Hva gjør man da? Jo, Språkrådet oppnevnte for anledningen en såkalt stratgigruppe, og bestilte dokumentet hos denne gruppen. Strategigruppen leverte det den fikk bestilling på, og resultatet ble en 184-siders rapport som fikk tittelen Norsk i Hundre. Språkrådets direktør, nynorskaktivisten Sylfest Lomheim, er sikkert svært fornøyd med sluttresultatet. Han har derfor valgt å utgi rapporten i Språkrådets navn.

Imidlertid, hvis tittelen hadde vært i tråd med innholdet i rapporten, ville den vært ”Nynorsk i hundre”. Dokumentet er nemlig en eneste, sammenhengende og jublende hyllest til nynorsk, og svømmer over av forslag til nye metoder for å få mer nynorsk inn i samfunnet. Hva folk flest mener – og velger - er tilsynelatende uinteressant. At vi har en språkform her i landet som heter bokmål, har forfatterne enten ikke fått med seg, eller totalt neglisjert. Og det er ikke hvilken som helst målform de har forsøkt å gjemme bort. Man har simpelthen ”glemt” den språkformen som mer enn 90 % av det norske folk på frivillig basis har valgt som sin egen!

Som om dette ikke var nok, inneholder rapporten et rikt og variert utvalg av straffemetoder for folk som nekter å ta i bruk nynorsk. Skal dette gjennomføres i praksis, frykter vi at våre fra før overfylte fengsler i fremtiden vil flomme over av bokmålsfolk som nekter å bruke nynorsk! Blir det for fullt, får vi heller slippe ut mordere og narkosmuglere for å gi plass til de virkelige forbryterne!

Det er bare en hake ved det hele: Sylfest Lomheim har i sin iver etter å tekkes målfolket, forsøkt å neglisjere at de fleste allerede har valgt sin språkform. For hundre år siden gav Stortinget oss to språkformer å velge mellom, og folk har naturligvis benyttet seg av denne valgmuligheten. Over 90 % har valgt bokmål. Nå mener altså Lomheim og Nynorsk Språkråd at vi har valgt feil. Flere skulle egentlig valgt nynorsk! Nordmenn er riktignok et tålmodig folkeslag, men et sted går det en grense. Lomheim – og andre mindretallsaktivister bør ikke irritere flertallet mer enn nødvendig, ved å forsøke å tvinge nynorsk inn i samfunnet mot folkets vilje! En landsomfattende boikott vil gi nynorsken banesår i løpet av få uker! Vi bare nevner muligheten.

I Språkrådets strategirapport er det etter vår oppfatning uteglemt noe. Vi vil derfor – på vegne av 90 % av det norske folk - tillate oss å stille et lite spørsmål, som en motvekt til de 184 sidene med nynorske ekspansjonsplaner i ”strategidokumentet” Norsk i hundre: Hva vil Språkrådet gjøre for bokmålet i årene som kommer? Vi håper spørsmålet ikke lager for mye bry for Lomheim og Nynorsk Språkråd.

Bokmålsforbundet har tidligere advart mot å ansette en profilert nynorskaktivist som direktør i Språkrådet. Nå begynner resultatene å vise seg!
Bokmålsforbundet
Steinar Øksengård,
formann

SPRÅKLOVER SOM GJELDER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

1 MÅLFORM I SKRIV FRA STATSORGAN
1.1 Vedtak om språkform etter Mållovens § 5
Et kommunestyre kan gjøre vedtak om å kreve en bestemt målform i skriv fra statsorgan til kommunen, eller gjøre vedtak om at kommunen er språklig nøytral (Mållovens § 5). Tilsvarende vedtak kan fylkestinget gjøre for fylkeskommune. Så lenge en kommune eller en fylkeskommune ikke har gjort vedtak om målform, skal kommunen eller fylkeskommunen regnes som språklig nøytral. I skriv til språklig nøytrale kommuner og fylkeskommuner står statsorgan fritt til å velge språkform. Referanse: Lov om målbruk i offentlig tjeneste (Målloven).

1.2 Flertallsmålform (gjelder når statsorgan henvender seg direkte til kommuner
Dersom statsorgan henvender seg under ett til flere kommuner i et avgrenset område, skal flertallsmålformen benyttes. "Avgrenset område" kan f. eks. være kommunene i ett bestemt fylke. Flertallsmålform for et område er den målform som flertallet av kommuner i området har vedtatt. Hver kommune teller med en stemme - uansett innbyggertall. Det er ingen flertallsmålform dersom mer enn halvparten av kommunene i området / fylket er nøytrale. Det samme gjelder hvis det er like mange bokmåls- og nynorskkommuner. Referanse: Lov om målbruk i offentlig tjeneste av (Målloven).

2 ADMINISTRASJONSSPRÅK
Administrasjonsspråket i kommune eller fylkeskommune har ingen sammenheng med vedtak fattet i henhold til Mållovens § 5 (pkt 1.1 og 1.2 ovenfor) eller Opplæringsloven (pkt 3 nedenfor). Vedtak om administrasjonsspråk fattes separat. En del kommuner og fylkeskommuner har i saksdokumentene i forbindelse med slikt vedtak, kalt administrasjonsspråket for kommunens eller fylkeskommunens "offisielle språk". I flere fylker er administrasjonsspråket forskjellig fra flertallsmålformen (pkt 1.2 ovenfor). Vedtatt administrasjonsspråk benyttes i all intern og ekstern korrespondanse, saksdokumenter etc.

3 OPPLÆRINGSMÅL I SKOLEN
Vedtak om opplæringsmål i skolene fattes i henhold til Opplæringsloven og har ingen sammenheng med vedtak fattet i henhold til andre lover. Det henvises spesielt til Mållovens § 2-5 Målformer i skolen, samt forskriftenes kapittel 9 om språkavstemninger. Referanse: Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven).

Utarbeidet av Bokmålsforbundet Bergen den 02.04.2006

Tall for nynorskens tilslutning i Norge finner du i Årsrapport - kapittel 6. Gå til vår hovedside og klikk på "Årsrapport" øverst i høyre hjørne. Bokmålsforbundet har adgang til det som finnes av offentlig språkstatistikk i Norge. Har du spørsmål om statistikk for et bestemt område? Kontakt Bokmålsforbundet!