Medlemsbladet Mål for Norge

Thrilleren i Os kommune går videre!
Som tidligere omtalt hadde Os kommune 1. januar som siste frist for å etterkomme fylkesmannens pålegg om å rydde opp i skoleforholdene i Os kommune, slik at foreldre og elever får et reelt velg mellom bokmål og nynorsk.
Hva skjedde? Ingen ting! Os kommune med sin FRP-ordfører i spissen trosser fylkesmannens klare pålegg.
Nå blir det spennende å se hvem som vinner denne maktkampen: Ordfører Terje Søviknes eller fylkesmann Lars Sponheim!

Det foreligger nye tall fra grunnskolen. Tallene viser fortsatt nynorsk tilbakegang, og er nå på det laveste nivå på over 100 år!. For hele landet er det nå 12,83 % nynorsk, hvilket er en nedgang på 1 % siden i fjor. For ungdomstrinnet er tallet 12,1 % nynorsk. I de fire vestlandsfylkene er det nå bare 41,45 % nynorsk, mens nynorsk utenfor Vestlandet er nede i 2 %. Vi ser at nynorsk er tilbake der det startet: Som et vestlandsspråk! Nedgangen fortsetter på tross av at de rødgrønne pøser inn enorme beløp for å redde nynorsk fra å dø ut. Spørsmålet som dukker opp hvert eneste år er: Hvor lenge kan de rødgrønne - ved hjelp av bevilgninger - holde liv i en språkform som folket ikke vil ha?

by Finn-Erik Vinje on 1. desember 2011 (www.finnerikvinje.no/blogg)

I det politiske miljø og det statlige forvaltningspparat er velviljen for nynorsk meget sterk. Myndighetene iverksetter juridiske og økonomiske støttetiltak og innfører strenge kvotebestemmelser for å sikre nynorsken fortsatt liv i Norge. I den språkmeldingen som regjeringen sendte ut et par år siden, er nettopp dette et gjennomgangstema: Nynorskens posisjoner skal forsvares, koste hva det koste vil. Og man tviholder på skriftlig dobbeltopplæring og opprettholder således den illusjon at det er mulig å få alle skoleelever til å uttrykke seg normrett og utvungent på to nærstående varianter av norsk.

Like fullt går nynorsken tilbake, og den blir år for år mer og mer et vestlandsfenomen. I grunnskolen er det nå mindre enn 13 % av elevene som har nynorsk som hovedmål; blant voksne språkbrukere er det 8–9 % som sokner til nynorsk skriftmål.

En årsak til denne tilbakegangen er at nynorsk ikke er talespråk; ingen snakker nynorsk. La oss tan bare ett eksempel: landsnavnet. Det skal ifølge reglementet hete Noreg, ingenting annet. Men ingen av de offentlighetspersoner som opptrer i etermediene, sier Noreg – og de har aldri sagt det, fordi formen er komplett ukjent i dialektene! Når de skal meddele seg skriftlig, hender det at de tar seg gevaltig sammen og holder seg til Noreg – aldri ellers.

Når statsråder og andre myndighetspersoner med nynorsk bakgrunn og ditto språkpolitisk engasjement skal framtre offentlig i etermediene, greier de ikke å holde seg til de nynorskregler for ordbøyning og ordvalg som skolen innprenter – på tross av all ideologisk nynorsk-velvilje. Ta Knut Hareide, KrFs nye leder: Han er fra Bømlo og er altså nynorskmenneske. I et raskt radiointervju sier han kommer, bedre, begynnelsen, verdighetsgaranti, nestekjærlighet,muligheten, frivillighet, uke, bedre osv. Slike former ligger fremst i munnen hans. Men når han skriver, da må han passe på å oversette dem alle sammen!

SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, er opprinnelig fra Sunnfjord, men har aldri fått noen opplæring i muntlig standardmål. Derfor er hans tale gjennomsyret av bokmålske ord og former som er alminnelig gangbare i det miljøet han ferdes i, men som han ikke har lov til å skrive. Her er noen eksempler fra et innslag i radio, det vrimlet av bokmålsinnslag i hans tale: løse problemene, bedre kvaliteter; storbyer, kommuner, disposisjoner, partier, nokken byer; holdning; møter, foreldrene; vært, kommet, kommer; sterkere; i forbindelse med, overraskelse, for noen år siden, uten, regne med, mangfold.

Når Solhjell så programmatisk skal skrive nynorsk, står han overfor en formidabel oversettelsesoppgave. Dermed blir det mye tull, dvs. bokmålsinnslag.

Solhjells regjeringskollega Liv Signe Navarsete — også hun med røtter i det tjukkeste nynorskland — holder seg i et bittelite avisinnlegg med former som munnkurv (skal være munnkorg), rollar (skal være roller), og så tyr hun til verbet bidra, som neppe er stuerent i nynorsk (derimot går bidrag an!). På den annen side begår hun hypernorvagismen ha tilgong til (istf. ha tilgang til).

For øvrig kan vi notere at Navarsete, som er oppvokst i et a-målsområde, bruker e-infinitiv i skrift (å sove, å springe). Hennes forgjenger som komunal- og regionalminister, partifellen Meltveit Kleppa, påla uttrykkelig sine undersåtter å skrive -a. Jf. blogginnlegget “Med sørvestlandsk dåm”.

I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN HAR DU OG DINE FORELDRE FØLGENDE RETTIGHETER:

RETTIGHET NR 1: SPRÅKAVSTEMNING
Er det bokmålsflertall blant velgerne i kretsen, kan det gjennomføres språkavstemning for å få hele skolen over til bokmålskole. Ved språkavstemning har alle velgere i kretsen stemmerett, det vil i store trekk si de samme som har stemmerett ved politiske valg. Språkavstemning skal gjennomføres når bystyre / kommunestyre vedtar det, eller når 25 % av velgerne i kretsen krever det.
En språkavstemning er rådgivende for bystyret / kommunestyret, som vedtar språkform for den enkelte skole.
Er det ikke mulig å benytte rettighet nr 1 (eller det tar for lang tid), går du videre til rettighet nr 2.

RETTIGHET NR 2: SPRÅKDELING
Når 10 eller flere elever på samme årstrinn krever det, har de rett til språkdeling (tidligere kalt klassedeling). Det vil si at disse elevene har krav på å få opprettet en egen gruppe med alle lærebøker og all undervisning på bokmål. Språkdeling kan kreves fra 1. til 7. klassetrinn.
De 10 elevene som kreves for å få språkdeling, må være på samme årstrinn. De kan komme fra samme skole, men kan også komme fra forskjellige skoler innen samme kommune. Når det siste er aktuelt, er det flertallet av foreldrene til den nye bokmålsgruppen som bestemmer hvilken skole gruppen skal gå på.
Fremgangsmåte ved språkdeling:
2.1 Ta kontakt med andre foreldre og finn ut hvilke elever som ønsker å gå i bokmålsgruppe.
2.2 Minst 10 elever føres på en liste som leveres skolen med krav om egen bokmålsgruppe. Sørg for at dato for innlevering av listen kan dokumenteres.
2.3 Kjenner dere ikke de andre foreldrene, kan dere be skolen om å få elevlister for det / de aktuelle årstrinn (dere har rett til å få slike lister). Er det aktuelt med elever fra flere skoler, kan man kreve elevlister fra de skolene som er aktuelle.
NB! Skolen er nå pliktig til å opprette egen bokmålsgruppe, og kan ikke argumentere med dårlig økonomi og lignende for å unngå å gjøre dette.
Er det i ditt tilfelle ikke mulig å benytte hverken rettighet nr 1 eller 2, går du videre til rettighet nr 3.

RETTIGHET NR 3: BOKMÅLSBØKER
Er alternativ nr 2 ovenfor ikke aktuell (f.eks. fordi det er mindre enn 10 elever på hvert klassetrinn), må man satse på alternativ nr 3. Bokmålselev på nynorsk skole kan fra 1. til 7. årstrinn kreve bokmålsbøker i alle fag – unntatt i norsk.

RETTIGHET NR 4:
Rettighet nr 4 kommer automatisk når eleven kommer opp på ungdomstrinnet: Fra og med 8. årstrinn velger eleven selv hovedmål, og kan da kreve bokmålsbøker i alle fag – også i norsk. Eleven skal da også ha alle prøver og avdre skriftlige arbeider på sitt valgte hovedmål.

Lykke til!

Er det spørsmål i forbindelse med ovenstående?
Prøver skolen eller kommunen å trenere deres ønsker?
Ta kontakt med
BOKMÅLSFORBUNDET
Gratis juridisk bistand.
Se også Lovdata / Opplæringsloven.

Gode argumenter er ikke lett å oppdrive sånn uten videre, for dagens sidemålsordning i skolen er ikke først og fremst faglig forankret.

Utdanning nr. 18, 4. nov. 2011:

Debatt | Publisert 15.11.2011 08:59 | Oppdatert 15.11.2011 09:01 | Av: Knut Michelsen
•Knut Michelsen er norsklektor i vgs. http://knutmichelsen.blogspot.com
Tilsvar til Olaug Julseth Stokstads ”Hva er galt med nynorsk?”nr. 18, 4. nov. 2011:

I artikkelen ”Dagens sidemål i skolen – et faglig tvilsomt prosjekt med få vinnere og mange tapere” på denne linken ber jeg tilhengere av dagens sidemålsordning i skolen legge fram faglige holdbare argumenter eller forskningsbasert viten som faglig støtter oppunder parallellopplæringa i norskfaget (altså språkopplæring som sådan, ikke det kulturpolitiske aspektet som riktignok også er tvilsomt).

Det er få om noen som føler seg kallet til å svare – og det var heller ikke uventet. Gode argumenter er ikke lett å oppdrive sånn uten videre, for dagens sidemålsordning i skolen er ikke først og fremst faglig forankret. Følelsene veier mer enn fakta, særlig obligatorisk skriftlig nynorsk sidemål med vurdering er innsvøpt i troen, følelsene, håpets og politikkens mer eller mindre tvilsomme klesdrakt.

Og særlig etnisk norske norsklærere er de fremste til å bære vitnesbyrd fram om det lovede land: økt språkfølelse, språklig berikelse og økt kulturell rikdom for det norske og særnorske blant nordmenn og norskinger over det ganske land. Ja noen er så høytidsstemt og oppstemt at de sverger til noe de kaller ”den nynorske veremåten”. Kanskje det er noe genetisk særegent ved nynorskfolk? Ja kanskje det? Og hvor ender vi da?

Åkke som: Nynorsken forsvinner blant dem som har det som førstespråk – sakte, men sikkert, som dugg for sola. Med dagens fart er det over i videregående skole om en generasjon, kanskje før (tallene er usikre). Overløperne går i flokk og følge – vekk fra hjertespråket sitt. Synd. Synd for dem – og synd for alle oss andre som har nynorskdiktere vi gjerne leser om igjen. Vi snakker om nynorskfolk som i årevis er blitt utsatt for det tvilsomme statlige prosjekt ”parallellopplæring i norsk” – med bokmålet som tvungent skriftlig sidemål i skolestua. Og dette skjer mens svorne tilhengere av denne skole- og språkpolitikken henter ut store penger fra statskassa som en slags pådrivere eller aktører i det norske ”språkmarkedet”. Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum, er en av dem.

Olaug Julseth Stokstad er også bekymret for de norske dialektene og kobler dem opp mot den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringa i nynorsk i skolen. Men sammenhengen her er ikke opplagt. Et raskt nettsøk gir indikasjon om at norske dialekter blomstrer som aldri før – i hvert fall i eteren. Mens nynorsk skrift sleper seg mot graven. "Tal dialekt, skriv bokmål!" er visst devisen nå. Og flukten fra det nynorske skriftspråket er enda mer påtakelig når man ser det som i det minste kan likne på en økende forståelse og oppslutning om dialektal tale og språklig ”annerledeshet” ikke bare blant journalister, men også i brede lag av befolkningen (selv om en del tv-kjente Oslo-vest-gutter fortsatt lever høyt på dialektal humor av svært variabel kvalitet).

Da er det kanskje grunnlag for å hevde at "den totale språkforståelsen” – hva nå det enn måtte være for en størrelse i det norske språksamfunnet – at den øker også med eller kanskje nettopp på grunn av tvungen skriftlig nynorskopplæring i skolen med påfølgende eksamenskrav for å få studiekompetanse for unge mennesker. Jeg tviler på det.
Og den lille forskningen som er gjort på dette når vi snakker om skriveferdigheter på bokmål, viser snarere det motsatte for elever med middels eller svake norskfaglige forutsetninger. For de skoleflinke er utslagene omtrent hipp som happ (NIFU STEP Rapport 33/2007 – Forsøk med valgfritt sidemål ved ni videregående skoler i Oslo, 2004-2007).

Rapporten viser også en svak positiv effekt på holdningene til nynorsk når elevene slapp å skrive det og bli vurdert - eller som det står i rapportens sammendrag s. 14: "Det kan se ut til at forsøket har lyktes i å gi elevene et mer nyansert syn på hva nynorskopplæringen kan omfatte, og at forståelsen av den nynorske målformens kulturelle verdi er styrket."

Julseth Stokstad synser altså i god norsk pedagogisk tradisjon mens hun anklager andre for å være useriøs i sidemålsdebatten. Og hennes avslutning er jo rørende informativ: Hun har nå en ”følelse av at det norske språket er på vikende front til fordel for engelsk.” Følelser igjen altså. Denne gangen er de heldigvis (mer eller mindre) faktabelagt av de fleste norske språkinstanser som interesserer seg for slikt.

Fylkesmannnen i Hordaland fester grepet på Os kommune. Først fikk Os kommune frist til 20. august med å legge forholdene til rette for bokmålselever i kommunen. Os kommune har fremdeles ikke svart på Fylkesmannens henvendelse (bortsett fra en telefon med bortforklaringer). Nå har Fylkesmannen gitt Os kommune pålegg om å rette opp forholdene innen 1. januar. Blir Os første kommunne i landet som neglisjerer et direkte påbud fra sin fylkesmann? Dette begynner å bli pinlig, ikke minst for FRP som har ordføreren. Os er kalt FRP's utstillingsvindu, men dette er vel heller dårlig reklame for FRP? Følg med, følg med!

Som tidligere omtalt, har Fylkesmannen i Hordaland - etter klage fra Bokmålsforbundet - gjennomført tilsyn på tre skoler i Os kommune. Fylkesmannens tilsyn ble konsentrert om Lysekloster skole, Nore Neset skole og Os skole. Rapporten fra Fylkesmennen er klar:

"Os kommunes organisering av elevgrupper med annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, er ikke i samsvar med kravene i Opplæringslovens § 2-5 fjerde ledd."
Os kommune fikk frist til 20. august med å rette opp ulovlighetene i skolene, og melde tilbake til Fylkesmannen.

Hva skjedde? Ingen ting. Tre uker etter fristen tok kommuneledelsen i Os kontakt med Fylkesmannen og fortalte at de hadde for lite klasserom til å gjennomføre de lovpålagte tiltak! For Bokmålsforbundet er dette et kjent treneringsargument som vi har hørt en del ganger før. Argumentet er imidlertid ikke holdbart. Kommunen plikter å etablere skole iht Opplæringsloven.
Neste utspill er nå fra Fylkesmannen. Og kjenner vi Lars Sponheim rett, slipper ikke Os kommune unna så lett!

Samtidig som Os kommune er i Fylkesmannens søkelys på grunn av ulovligheter i skolene, forsøker enkelte skoler i Os å gjennomføre lokale ulydighetsaksjoner. Et eksempel på dette er rektor Terje Hermansen på Nore Neset skole, som på en ulovlig måte blander sammen bokmåls- og nynorskklasser, hvilket også i strid med Opplæringsloven.

Fylkesmannen får mye å gjøre i Os kommune fremover!

Folket i Halsa Kommune har talt:
På selve valgdagen 12. september var det også målvalg for alle skolene i kommunen, dvs. Halsa / Blekken / Valsøyfjord:

Resultat: 587 stemmer (76.5%) for Bokmål og 180 stemmer(23.5%) for Nynorsk.
Dette betyr med stor sikkerhet at Nynorsken er ute av Halsa!
Bokmålsforbundet gratulerer bokmålselever og foreldre i Halsa kommune!

Etter klage fra Bokmålsforbundet har Fylkesmannen i Hordaland gjennomført gransking av hvordan kommunen etterlever Opplæringsloven. Spesielt fokus på § 2-5. Fylkesmannen kommer i sin rapport med flengende kritikk av Os kommunes skolepolitikk, og slutter med følgende:

7. Avdekka lovbrot
Os kommune si organisering av elevgrupper med anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, er ikkje i samsvar med krava i opplæringslova § 2-5 fjerde ledd.

Kommunen pliktar å retta opp avdekka lovbrot snarast råd, uavhengig av fristen for tilbakemelding nedanfor.

8. Tilbakemelding frå kommunen om retting av lovbrot
Kommunen skal senda ei tilbakemelding om at brot på opplæringslova § 2-5 fjerde ledd er retta opp, og ein omtale av korleis dette er gjort. Fristen for tilbakemeldinga er sett til 20. august 2011.
Det vert med dette varsla om at det vil verta gjeve pålegg om endring dersom lovbrot ikkje vert retta opp, jf. opplæringslova§ 14-1.

Skrevet av Gunnar Stavrum den June 9, 2011
Oslos skolebyråd Torger Ødegaard vil gjøre skriftlig nynorsk frivillig i videregående skole. Det er en fornuftig tilpasning til virkeligheten. Oslo vil gjøre nynorsk valgfritt på videregående skole. Det er nytteløst å kjempe mot vindmøllene.

Det er en lang og seig målstrid som nærmer seg slutten hvis Byrådet i Oslo får viljen sin, og gjør skriftlig sidemål valgfritt på alle videregående skoler fra høsten 2012.

Ideelt står jeg på målfolkets side. Jeg tror at gode elever får bedre språkkunnskaper av å lære begge målformene, og at opplæring i nynorsk kan «avlære» kronglete formuleringer man ofte finner på bokmål.

Demningen lekker for målfolket, og i Oslo vil det være umulig å holde flommen tilbake. Men virkeligheten er at Oslo-skolen har et stort antall elever som ikke kan norsk. Rundt 60 skoler har et flertall av elever med fremmedspråklig bakgrunn, og mange grunnskoler har et flertall av elevene på aller laveste nivå i norsk.

Det er helt vanlig at klassene har ekstralærere som hjelper til på arabisk og andre fremmedspråk slik at elevene henger med.

Det kan umulig være riktig å tvinge disse elevene til å lære nynorsk, og hvis man aksepterer at de får fritak, så må man nesten akseptere at også andre elever får konsentrere seg om å bli bedre på sitt hovedmål.

Selv om sidemål er obligatorisk, så finnes det unntak:

a) hvis sykdom gir problemer med å beherske begge målformer
b) ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole
c) har hatt fritak fra opplæring eller vurdering i norsk sidemål i grunnskolen

- Jeg vil at elevene i Oslo skal bli bedre i sitt hovedmål – derfor ønsker jeg at sidemålet skal bli valgfritt på videregående. Vi gjennomfører et liknende forsøk i mindre skala for noen år siden, og det viste seg at elevene faktisk fikk et mer positivt syn på nynorsk, sier skolebyråd Torger Ødegaard.

Oslo-skolen har gjennomført forsøk med dette, og forskerne som evaluerte forsøket slo fast at frivillighet gjorde elevene bedre i hovedmålet.

Oslo-skolen har kommet lengst, men Statistisk Sentralbyrås skolestatistikk viser at nynorsk er radert ut fra svært mange fylker.

I Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Vestfold – og Nordland, Troms og Finnmark er det bare en håndfull elever i hele fylket som har valgt nynorsk som hovedmål.

I hele landet har 531.000 elever valgt bokmål, og bare 13 % – altså 80.000 – har valgt nynorsk.

Demningen lekker for målfolket, og i Oslo vil det være umulig å holde flommen tilbake.

Endelig blir det bokmål på Torvik skole, Gjemnes kommune. Dermed har 2 av 3 skoler i Gjemnes kommune gått over til bokmål i løpet av 15 mnd!

Dette ble bestemt ved gårsdagens valg på Torvik Skule BA (Privatskole etter skolenedleggelsene i 2009).

Det ble avgitt 197 stemmer. Resulatet ble 123 (62.4%) stemmer for Bokmål, og 74 (37.6%) for Nynorsk.

Her en presselink til saken
http://www.rbnett.no/lokal/gjemnes/article356384.ece

- Innføringen vil skje i samråd med lærerne på skulen, opplyser styreleder Arne Torvik.

Det var på lørdag at norsklærer Ane-Lin Strømholm sto fram i Ringerikes Blad. Her mener hun at sidemålsstilen bør vekk fra norsk skole.

- Vi skal fortsatt lese det og lære om det. Men vi må vekk fra undervisning i nynorsk, hvor elevene må lære to nesten identiske skriftspråk, uttalte hun til Ringerikes Blad.

Denne artikkelen har vakt stort engasjement hos leserne våre.
- Nynorsken bør vekk
- Selvsagt bør nynorsken vekk. Det frigjorte timeantallet kan med fordel fylles med å lære barna oppdragelse og folkeskikk, skriver Thomas Wendelborg.
Han får full støtte av Bjørn Erik Borgersen:
- Enig med at nynorsken må bort. La det heller bli et valgfag, skriver han.

Videre uttrykker Lise Solbakken Jørgensen sin støtte til norsklæreren:

- Jeg er så enig Ane-Lin. Et mer ubrukelig fag har jeg aldri hatt, skriver hun.

Etter Høyres landsmøte har aviser landet rundt flommet over av innlegg, forfattet av nynorsktilhengerne som nå frykter at den respiratoren nynorsken befinner seg i, kan bli slått av. Bakgrunnen er naturligvis Høyres vedtak om å gjøre skriftlig sidemål frivillig i ungdomsskolen. Konsekvensene av vedtaket begynner å gå opp for Mållaget og deres sympatisører: Med Høyre og FRP i flertall på Stortinget etter valget 2013, vil tvunget skriftlig sidemål i grunnskolen være en saga blott. Nynorskaktivistene ser mørkt på fremtiden, og med god grunn. En av deres viktigste skanser vil falle, og nedoverbakken for nynorsk vil bli brattere enn noen gang.

I mange av avisinnleggene hevdes det at Høyre med sitt landsmøtevedtak går inn for å svekke nynorsk. Det er å rette baker for smed. Tvangslinjen, som Mållaget langt på vei har fått venstresiden på Stortinget med på, er tidenes strategi-tabbe, og har vært en katastrofe for nynorsk. I stedet for å forsøke å gjøre denne mindretallsmålformen interessant for elevene, har skolene med loven i hånd produsert nynorskhatere i titusenvis over det ganske land. Mållaget – som har vært pådriver for tvangslinjen – har tilsynelatende ikke tenkt på konsekvensene: Elever som får en negativ innstilling til tvangsnynorsk i skolen, kommer etter hvert inn i styrende organer i samfunnet. Dette er en av grunnene til at nynorsk nå er tilbake der det startet: Et rent vestlandsspråk. At Høyre og Mållaget har forskjellig syn på tvunget sidemål i grunnskolen bør ikke forbause noen. De to organisasjonene har helt forskjellige mål. Høyres mål er å lage en bedre skole, tilpasset elevene. Mållagets agenda er å fremme nynorsk, og er villig til å ofre elevene for å få dette til.

I grunnskolen har nynorsk på landsbasis gått tilbake fra 34 % i 1943 til mindre enn 13 % i 2011. 90 % av nynorskbrukere holder til på Vestlandet, de resterende 10 % i tilgrensende områder. I resten av landet er nynorsk, med unntagelse av tvangsnynorsk, nærmest utryddet.

Etter at tvangssidemålet er avviklet, blir det naturlig å se nærmere på Målloven. Denne loven foreskriver mellom 25 og 75 % nynorsk i staten, i et samfunn med 7 – 8 % nynorskbrukere! Ved utregning av såkalt flertallsmålform for regionale statsforetagender, får alle kommuner en stemme hver, uavhengig av innbyggerantall. Målloven, som er spesiallaget for nynorsk, resulterer i at det ofte er mindretallet i et område som bestemmer hvilken målform som skal benyttes. Dette er blant annet tilfelle i Helse Bergen, som har nynorsk som administrasjonsspråk, til tross for at over 70 % av innbyggerne i området er bokmålsbrukere. Et annet grotesk eksempel er Agder bispedømme. Der må bispen skrive på nynorsk, selv om hele 93 % av befolkningen i bispedømmet bruker bokmål!

Leserbrevene etter Høyres landsmøte har vært interessant lektyre for oss bokmålsbrukere. Det forteller en god del om virkelighetsoppfatningen i den nynorske leir. Der har man fortsatt klippefast tro på at nynorsk kan opprettholdes ved hjelp av tvang og statlige tilskudd. Selv Ivar Aasen, nynorskens far, forsto at tvang ikke var formålstjenelig for målsaken. I ett av sine skrifter sier han at man skal oppfordre til bruk av nynorsk, men ellers la enhver bruke den målform de selv ønsker. Her mener altså Mållaget at Ivar Aasen tok feil. Kanskje tok han feil på flere punkter?

Målet om å gjøre nynorsk til ”einaste riksmål i landet” slik det sto i Mållagets formålsparagraf fra 1921, er fjernere enn noensinne. Ved stortingsvalget i 2013 skal vi gi Stortinget en sammensetning som tar hensyn til folkeflertallet. Tvangsnynorsk har vi fått nok av!

Bokmålsforbundet
Steinar Øksengård, formann

Os kommune blir kalt FRP's utstillingsvindu, og har bl. annet FRP-"kjendis" Terje Søviknes som ordfører. FRP legger i sitt program stor vekt på at vanlige folk skal ha mest mulig valgfrihet. Men i Os er det langt mellom liv og lære! Der blir - med ordførerens velsignelse - elever i grunnskolen nektet bokmål som opplæringsmål i skolen, på tross av at de har krav på dette i henhold til Opplæringsloven. Et møte mellom Os kommune og Bokmålsforbundet har ikke ført frem. Bokmålsforbundet har derfor innklaget saken for Fylkesmannen, som har tatt ut tilsynssak mot Os kommune. Og kjenner vi Lars Sponheim rett, kan bokmålsforeldre på Os se fremtiden lyst i møte!

Høyres landsmøte vedtok søndag at det skal være frivillig for elever i ungdomsskolen å lære seg skriftlig nynorsk. Dette var det eneste «ulydige» vedtaket under en ellers harmonisk og forutsigbar vårsamling.

Forslaget stammer fra Unge Høyre og ble vedtatt under innspurten på det tre dager lange møtet.
Partileder Erna Solberg og første nestleder Jan Tore Sanner stemte imot, men andre nestleder, den Bærum-bosatte rogalendingen Bent Høie, stemte for å fjerne kravet om skriftlig sidemål.

Under et landsmøte som hadde kompetansebygging i skolen som den ene av to hovedsaker, ble Solberg spurt om ikke dette vedtaket innebærer det stikk motsatte, nemlig nedbygging.

– Det at et flertall vil gjøre skriftlig sidemål frivillig, betyr ikke at elevene skal reservere seg mot dikt, litteratur og kunnskap om den nynorske kulturarven. Kravet om kunnskap faller ikke bort, sa partilederen.

Begge skoletrinn
Tidligere har Høyre vedtatt at skriftlig sidemål skal være frivillig i videregående, men nå gjelder det også ungdomsskolen. Bent Høie forklarte sin stemmegivning med at elevene skal slippe å lære seg noe de selv synes de overhodet ikke får bruk for.

– Men dette signaliserer ingen nedbygging av krav til kompetanse om sidemålet, framholdt han.

Uansett krever det regjeringsmakt for å få dette gjennomført, så det kan tidligst skje i 2013. Skal Høyre innfri dette landsmøtepålegget, må partiet etter alle solemerker regjere alene sammen med Frp. Det er temmelig utelukket at KrF vil gå med på noe slikt.

Dagens rødgrønne regjering vil verken fjerne skriftlig sidemål fra videregående eller ungdomsskolen.

Blir Høyres politikk noen gang gjennomført på dette punktet, vil det trolig også få betydning for kravet til kunnskap om begge målformer som i dag stilles til ansatte i forvaltningen.
Samstemt
Sidemålsvedtaket var det eneste som rokket ved freden på et svært samstemt landsmøte, der kvalitet i omsorgen og kunnskap i skolen var hovedsakene. Strengere krav til lærer- og sykepleierutdanning, samt tydeligere prioritering av yrkesfagene er noen av Høyres grep.

– Høyre står for velferd som virker. Det landsmøtet har vedtatt, skal bli omsatt til praktisk politikk som berører folks liv ute i kommunene. En klar prioritering av skolen og en vilje til å prøve ut nye ordninger i omsorgen er det velgerne først vil møte i kommuner som går over til Høyre-styre etter valget, lovet Solberg.

Høyre vil ha slutt på bråk og uro i klasserommet. Blant tiltakene er alle skoler skal læres opp til å håndtere nye digitale former for mobbing.

I sin omfattende resolusjon om skolen sier Høyre at det er uholdbart at mange elever får skolegang og hverdag ødelagt av mobbing. Partiet vil som en hovedregel at mobberen, og ikke offeret, må bytte skole, hvis det viser seg nødvendig.

I Nationen har leder i Norsk Målungdom, Sigbjørn Hjelmbrekke, et innlegg med tittel «Kva planar har Høgre?». Innlegget er et ledd i Mållagets faste trussel som kommer i alle valgår, denne gang rettet mot partiet Høyre: Mer støtte til nynorsk, ellers blir partiet boikottet ved valget til høsten! Vi er mange som nå er luta lei av Mållagets evige gnål om mer nynorsk og mer penger.

På Stortinget er Høyre med på å støtte nynorsk med minst en milliard kroner per år. Hadde det ikke vært for denne støtten fra et snillistisk storting, ville nynorsk for lengst vært forsvunnet fra det norske samfunn. Det som har skjedd i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) i de senere år, er Mållaget ikke spesielt glad for: Enkelte i UFD har begynt å sette hensynet til elevene i første rekke og derved prioritert ned andre ting, som for eksempel hensynet til nynorskens stilling i samfunnet. Dette er en svært uvanlig situasjon for Mållaget, som tidligereopplevde at departementene under Arbeiderpartiets ledelse hadde nynorsk som første prioritet, og satte hensynet til elevene lenger ned på prioritetslisten.

Etter at man har begynt å sammenligne kunnskapsnivået hos norske elever med tilsvarende årsklasser i andre land, har det norske folk omsider fått kjennskap til kvaliteten i norsk skole. Den er dessverre ikke egnet til å imponere noen. Det viser seg blant annet at elever med nynorsk som hovedmål har dårligere karakterer både i matematikk og naturfag enn bokmålselever. I tillegg blir de dårligere til å lese og skrive. Denne sørgelige kjensgjerning har forskerne hatt kjennskap til siden den såkalte PISA-undersøkelsen i 2000, men har forsøkt å holde det hemmelig inntil nå. Aftenposten (24.06.2005) beskriver det slik: «Forskerne ved Universitetet i Oslo som registrerte oppdagelsen, valgte å ikke gjøre noe stort poeng av den. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten.»

Problemet i dagens skole er at man forsøker å tvinge elevene til å lære to forholdsvis like målformer av samme språk. Dette skaper forvirring og sammenblanding. Resultatet er ofte at når studentene kommer til høyskole og universitet kan de hverken bokmål eller nynorsk skikkelig! Det burde være en selvfølge at elevene får anledning til å konsentrere seg om ett skriftspråk, og lære det skikkelig. Sidemål må før eller senere bli frivillig. Dagens ordning med tvunget sidemål er jo ikke av hensyn til elevene, men for å opprettholde nynorsk!

Et argument som går igjen i de fleste innlegg fra Mållaget, er at man trenger nynorsk for å få «språkleg mangfald» i samfunnet. Kanskje ledelsen i Mållaget kan fortelle oss hvorfor man går inn for «språkleg mangfald» kun i enkelte distrikter? Mållaget går jo systematisk imot opprettelse av bokmålsklasser ved alle nynorskskoler i landet. Er det slik å forstå at det kun er i bokmålsdistrikter at Mållaget går inn for språklig mangfold?

I flere innlegg fra ledelsen i Mållaget blir det påstått at det er 600.000 nynorskbrukere i dette landet. Vi vet ikke om det er den ovenfor beskrevne elendigheten i matematikk som nå gjør seg gjeldende også i Mållaget. Offentlig statistikk viser at det i gjennomsnitt i samfunnet er maksimalt ti prosent nynorskbrukere, trolig i underkant av dette. Når vi vet at det er om lag 4,6 millioner mennesker i dette landet, ser vi raskt at matematikk ikke er Mållagets sterke side. Det er mange forskjellige indikasjoner på at det haster med kvalitetsforbedring i skolen.

Vi registrerer at Høyre og Mållaget er uenige når det gjelder prioritering innen opplæring. Det kommer av det enkle faktum at de to organisasjonene har grunnleggende forskjellige interesser som ikke lar seg kombinere. Mållaget vil prioritere nynorsk foran elevene, mens Høyre vil prioritere elevene foran nynorsk. Mållaget stiller som kjent ikke til valg i september, men en stemme til de rød-grønne vil være en støtte til Mållagets syn. Velgere som prioriterer elevene foran nynorsk bør stemme Høyre.

http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p1

Ordfører Terje Søviknes, Os kommune

Vi viser til møte med deg og Ingvar Torsvik den 12.11.2010.
Etter dette møtet - samt to annonser i lokalavisen - har Bokmålsforbundet fått en rekke nye klager fra foreldre i Os kommune. Alle klagene går ut på det samme: Foreldre som ønsker bokmål for sine barn, blir nektet dette, selv om foreldrene har loven på sin side. Omfanget av denne treneringen fra skolenes side, er langt verre enn det vi var klar over under ovennevnte møte. Vi har nå mottatt slike klager fra samtlige av de større skolene i kommunen.

Det er meget spesielt at en borgelig styrt kommune driver med denne uverdige behandlingen av foreldre og elever. Det blir ikke mindre spesielt når ordføreren som administrer denne praksisen, kommer fra et parti som har personlig valgfrihet som et viktig punkt i partiprogrammet. Vi formoder at du forstår at det som foregår i skolene i Os er lovstridig virksomhet som ikke kan fortsette. Os kommune må umiddelbart iverksette tiltak for å normalisere situasjonen i grunnskolen, og raskt komme med tiltak for å rette opp de avvikene som allerede er registrert. Samtidig etterlyser vi forskriftene som kommunen lovet å sende skolene i kommunen. Som det ble sagt under ovennevnte møte: Det er ikke Bokmålsforbundets ansvar å påse at opplæringen er i henhold til Opplæringsloven. Det er faktisk kommunens oppgave. Vi forventer at Os kommune påtar seg dette ansvaret - uten ytterligere trenering.

Bokmålsforbundet vil ikke sitte stille og se på det som nå skjer. Vi nøler ikke med å gå videre med denne saken hvis det blir nødvendig.
Et raskt svar imøtesees.

Beste hilsen Bokmålsforbundet Steinar Øksengård, formann Tlf. 901 20 148 / 55344106 www.bokmalsforbundet.no post@bokmalsforbundet.no

Det er lov å være flink! Når nesten én av tre elever dropper ut av den videregående skolen, må man iverksette nye tiltak.Frafallet i den norske skolen er for høyt. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (Sv) bruker tiden på å forsøke å innføre varm mat og kutte ned på lovlige fraværsdager for elever som bidrar i elevråd eller politisk arbeid. Unge Høyre vil derimot gjøre sidemål valgfritt og gjøre det mulig å gjennomføre videregående skole på to år, samt oppheve forbudet mot nivåinndeling.

Passer ikke for alle. Den norske skolen evner ikke å løfte de svake, eller imøtekomme kravene som stilles fra de flinke. De siste årene har man gjennomført utallige reformer og tiltak under parolen «fellesskolen» Men problemet er ikke at skolen ikke er tilgjengelig for alle, problemet er at den ikke passer for alle.

Valgfritt sidemål. En av hovedgrunnene til frafallet i den videregående skolen er at vi bruker for mye tid på unødvendige undervisning. Derfor vil vi gjøre sidemålet valgfritt. Osloskolen fikk gjennomføre et prosjekt det halvparten av elevene fikk mulighet til å velge bort nynorsk dersom dette var noe de ønsket. Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin rapport viser til gode resultater. Følgende er hentet fra ingressen: «forsøket med valgfritt skriftlig sidemål viser at fritaket hadde en positiv effekt på eksamensresultatet (¿). Elevenes holdninger til nynorsk er dessuten bedret på skolene som deltok.»

Ønsker prøveprosjekt.
Det er viktig å bekjempe frafallet blant de svakeste elevene, men vi må heller ikke glemme å ta vare på de som mestrer skolen så godt at de kjeder seg. Noen elever synes det går for sakte fremover. For å forhindre at disse kjeder seg i timene, og la de få utfordringer på sitt nivå, ønsker Unge Høyre at det skal åpnes for et prøveprosjekt der man kan få gjennomføre studiespesialiserende på to år. Denne valgmuligheten må det reklameres godt for i ungdomsskolen, og det må tilrettelegges med studieteknikk-kurs.

Krever tilpasninger.
Vi blir ikke flinkere av at alle skvises gjennom venstresidens A4-skole. Vi elever krever tilpassede utfordringer, og vi håper at vi slipper å vente til valget i 2013 med å få en regjering som tilrettelegger for at alle elever skal lykkes.
Elise Loftheim (18), 2. nestleder Buskerud Unge Høyre

Dagsavisen:
Tredjeklassingene Ola Vilbo (t.v.) og Benjamin Hansen på Elvebakken Videregående skole synes forslaget om å droppe skriftlig nynorskundervisning er en strålende idé. I midten: Stortingsrepresentant Tord Lien (Frp). Foto: Arne Ove Bergo Med Frp og Høyre ved makten blir eksamen og skriftlig undervisning i nynorsk en saga blott. – En kjempeidé, mener elevene Ola Vilbo og Benjamin Hansen (18).
Nynorsk splitter norsklærerne Halvparten av landets norsklærere vil skrote kravet i læreplanen som likestiller bokmål og nynorsk. Diskutér språkstrid på nyemeninger. Sturla Smári Hanssen 07. februar 2011 – Ved et eventuelt regjeringsskifte i 2013 kommer det skriftlige sidemålet til å ryke, sier stortingsrepresentant Tord Lien (Frp).

Dagsavisen skrev torsdag at landets norsklærere er splittet i synet på nynorsk. Halvparten av norsklærerne vil skrote kravet i læreplanen som likestiller bokmål og nynorsk.
Det er særlig norsklærere med bokmål som hovedmål som vil tone ned sidemålsundervisningen.
Nå varsler altså Høyre og Frp store omveltninger i skolens språkregime dersom de to partiene får rent flertall etter stortingsvalget i 2013.

Lien foreslår følgende endringer for ungdomsskolen og videregående:
* Fjerning av standpunktkarakteren i sidemål.
* Fjerning av skriftlig undervisning i sidemål.
* Fjerning av eksamen i sidemål.
– Vi kan gjerne ha skriftlig sidemål som et valgfag for dem som i ung alder har bestemt seg for å jobbe i forvaltningen. Men det kommer nok ikke til å bli en storm av søkere, sier Lien.
Motvilje mot nynorsk
Elisabeth Aspaker, Høyres skolepolitiske talsperson, er helt på linje med sin potensielle regjeringspartner.
– Vi ønsker valgfri skriftlig sidemålsundervisning i videregående skole.
Det vil i praksis si nei til standpunktkarakter og eksamen i nynorsk.
Hun sier at Høyre ennå ikke har tatt stilling til om dette også skal gjelde i ungdomsskolen. – Men det vil tvinge seg fram en diskusjon også her. Personlig mener jeg at man bør fjerne skriftlighetskravet i ungdomsskolen, sier Aspaker som selv har jobbet som norsklærer i flere år. – Jeg vet hvor vanskelig det er å motivere elever som har utviklet en voldsom motvilje. De vil ikke skrive nynorsk og de forstår ikke hvorfor de må gjøre det, sier Aspaker. Det er ingen overdrivelse å si at forslaget faller i smak hos Ola Vilbo og Benjamin Hansen (begge 18), som er avgangselever ved Elvebakken videregående skole i Oslo. – Det er et kjempebra forslag! Jeg synes nynorsk er unødvendig, og jeg blir ikke noe klokere av å lære det. Jeg skulle ønske vi heller kunne brukt tida til bokmål, sier Vilbo. – Jeg er helt enig. Nynorsk kan godt være et valgfag, og det er helt greit at vi leser nynorsk og lærer om det nynorske språket og språkhistorien. Bare vi slipper å skrive, sier Hansen. Disse endringene vil selvsagt også medføre at elever med nynorsk som hovedmål, slipper skriftlig undervisning og eksamen i bokmål. Men Lien legger ikke skjul på at forslaget først og fremst er motivert ut fra «bokmålselevenes» frustrasjon med nynorsk.

Valgfrihet
– Det er nok enklere for elever med nynorsk som hovedmål, fordi de gjennom hele livet har fått rik tilgang til bokmål gjennom bøker, aviser og tegneserier, sier Lien.
Han mener det er et mål i seg selv at elevene skal få større valgfrihet. – Men når vi har så mange elever med store lesevansker, må vi spørre oss selv om hva som er viktigst. Øke antallet funksjonelle lesere, eller beholde to skriftspråk? Jeg er ikke i tvil om hva svaret må bli, sier Lien.
Lien og Aspaker understreker at de ikke vil utradere nynorsken i skolen. De vil begge at elevene skal lære nynorsk språkhistorie og lese nynorsk litteratur, som en del av ett norskfag. Stortingsrepresentantene mener nemlig et slikt linjeskifte vil være til det beste for den utskjelte målformen.
– Jeg tror vi gjør nynorsk en kjempetjeneste ved at elevene skal lære språkhistorie og lese gode nynorske forfattere, men at de også slipper å skrive. På den måten vil språket få en helt annen «goodwill», sier Aspaker.

Gudbrandsdølen Dagningen
- Vi vil at ungane våre i Skåbu skal ha bokmål som hovudmål på skulen, seier Liv Berit Audestad og Anne Mari Lo. Krev bokmål i Skåbu - Vi vil at ungane våre i Skåbu skal ha bokmål som hovudmål på skulen, seier Liv Berit Audestad og Anne Mari Lo.
Tysdag overrekte dei to foreldra frå Skåbu 181 underskrifter til ordførar i Nord-Fron kommune Tove Haugli. Kravet er klart:Dei vil ha ei folkerøysting om skifte av hovudmål ved Skåbu oppvekst. I dag er hovudmålet nynorsk.
- Vi er ikkje imot nynorsk, langt ifrå. Men vi vil at bokmål skal vere hovudmålet, seier Audestad og Lo.
Bakgrunnen for overrekkinga av underskriftene er at dei meiner at det er mest hensiktsmessig at ungane lærer bokmål fyrst.
- Ungane mine har fleire gongar spurd meg om kvifor dei lærer nynorsk på skulen og ikkje bokmål. Eg har svart at det berre er slik i Nord-Fron. Det er lettare å lære bokmål enn nynorsk, seier Audestad.
Spørjeundersøking
Ho fortel at tale- og skrivespråket til mange av ungane i Skåbu er meir likt bokmål enn nynorsk. - Derfor sette FAU i gong ei spørjeundersøking blant foreldra i Skåbu for å finne ut kor mange som vil ha ei folkerøysting om målformen, seier Lo.
70 prosent av foreldra svarte og av desse svarte litt under seks av ti foreldre at dei ville at ungane skal ha bokmål som hovudmål framfor nynorsk.
Foreldregruppa meiner at så lengje ein av fire i skulekrinsen krev bokmål som hovudmål skal det haldast ei rådgjevande røysting i Skåbu. Dei viser til opplæringsloven. Derfor har Nord-Fron kommune sett eit par personar i arbeid for å finne ut om dette stemmer. - Som ordførar registrerer eg at dette er eit krav og vi har nå sett i gong ein prosess for å behandle dette på riktig måte, seier ordførar Haugli.
Signerer aldri bokmålsbrev Personleg tykkjer ho at nynorsk er det språket som symboliserer Nord-Fron kommune på mest riktig måte. - Det er nynorsk som høyrer til språket og dialekten til nord-frøningar, seier Haugli. Sjølv signerer ho aldri brev frå ho som er skrive på bokmål. - Da nektar eg å signere, seier Haugli.
Nå kjem saka opp for politikarane i Nord-Fron kommune. Audestad og Lo fortel at saka har skapt usemje i Skåbu-samfunnet. - Det er ikkje å leggje skjul på at det er stor usemje om saka. Det er derfor vi vil ha ei rådgjevande folkerøysting om saka. Så håper vi at alle vil godta kva fleirtalet går inn for, seier Audestad og Lo.

Dilemma: Ole Kristian Fossmo (62) har vært norsklærer i 35 år. Han mener mange elever blir flinkere i bokmål av å lære nynorsk. Men han tror også at noen elever blir bedre til å lese og skrive hvis de slipper nynorsk. Foto: LUCA KLEVE-RUUD Halvparten av landets norsklærere vil skrote kravet i læreplanen som likestiller bokmål og nynorsk.
Nei til skriftlig nynorsk i skolen
Med Frp og Høyre ved makten blir eksamen og skriftlig undervisning i nynorsk en saga blott. Lærere om nynorsk Sturla Smári Hanssen 04. februar 2011, oppdatert 04. februar 2011 10:37 Stikk hodet inn i et tilfeldig klasserom i Osloområdet, eller i andre deler av landet der bokmålet regjerer, og spør elevene om hva de synes om nynorsk.

Sjansen er nok større for at flertallet vil stønne og referere til den lite flatterende omskrivingen «Spynorsk mordliste», enn at de kommer til å vifte med Ivar Aasen-vimpler.
Kanskje ikke så rart at mange elever er negative? En betydelig andel av norsklærerne er nemlig enige med dem i at det legges for mye vekt på sidemålet i skolen.
Læreplanen likestiller de to målformene.Det betyr blant annet at elevene etter 10. klasse på ungdomsskolen skal kunne «uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk.»
De skal også kunne «lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk.»

Diskutér språkstriden på nyemeninger.no.
Vil ha mindre krav
Men halvparten av landets norsklærerne er uenige i læreplanens likestilling av bokmål og nynorsk.
Når vi skiller ut bokmål- og nynorskbrukerne i lærerstanden, blir resultatet enda mer interessant. Bare tre av ti norsklærere med bokmål som hovedmål er enige i at de to målformene skal være likestilte.
Til sammenligning støtter åtte av ti norsklærere, med nynorsk som hovedmål, dagens regelverk.
Norsklærere med bokmål som hovedmål er mest skeptiske til å undervise i begge målformer på alle trinn i ungdomsskolen og i videregående skole.
De mener også i større grad, enn kollegene med nynorsk som hovedmål, at ungdomsskoleelevene ikke bør kunne både lese og skrive nynorsk, men at det holder om de kan lese språket.

Det viser en undersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Språkrådet.


– Jeg er ikke overrasket, sier Ole Kristian Fossmo (62), som er norsklærer på ungdomstrinnet ved Bjølsen skole i Oslo.
Ekstra belastning Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor lærerne svarer som de gjør. Men Fossmo, hvis hovedmål er bokmål, tror hovedforklaringen er at mange lærere har elever som sliter nok som det er med bokmål, og at undervisning i nynorsk derfor blir en ekstra byrde. – Fle
re lærere mener nok at disse elevene burde få konsentrere seg om hovedmålet sitt, sier Fossmo, som selv stiller seg bak dagens regelverk. – Jeg mener at flinke elever blir bedre i norsk av å lære nynorsk, mens noen kanskje får bedre utbytte av hovedmålet sitt hvis de slipper nynorsk. I teorien hadde det beste vært om vi lærere fikk vurdere hvem som skulle ha nynorsk og hvem som burde få slippe, sier Fossmo. Han understreker at en slik ordning neppe vil fungere i praksis. – Elever og foreldre ville ha presset på for å slippe nynorsk. Hvor skulle vi ha satt grensen? spør Fossmo.
Haldningar Janne-Kristin Svarstad Nygård er leiar i Norsk Målungdom, og er sjølv lærerstudent i Oslo. Ho har nettopp undervist ein ungdomsskuleklasse i nynorsk i to timar. – Korleis gjekk det? – Hehe, det gjekk ikkje så bra. Eg ser at mange av elevane har store motførestillingar, seier Svarstad Nygård.
At så mange norsklærarar er negative til dagens likestilling av dei to målforma, kan påverke haldningane til elevane, meiner ho. – Vi får stadig høyre fra skuleelevar at somme lærarar seier «åh, no må vi ha sidemål igjen». Kva om mattelæraren hadde uttrykt liknande haldningar? spør Svarstad Nygård. Berre for å ha det klart, Svarstad Nygård vil ikkje tone ned nynorsken i den norske skulen på nokon måte. Ho trur ein del lærarar er frustrerte fordi dei manglar kompetanse i å undervise i nynorsk.
– Det burde bli lagt mykje meir vekt på nynorsk i lærarutdanninga, slik at lærarane blir tryggare i faget sitt. Det ville gjort undervisninga lettere, både for elever og lærarar, seier Svarstad Nygård.
Lærer Ole Kristian Fossmo på Bjølsen sier at det nok hadde vært til det beste om vi bare hadde hatt ett skriftspråk.
– Men for min del kunne det like gjerne vært nynorsk. Jeg synes det er et vakrere og mer «norsk» språk enn bokmål, sier Fossmo.

eller
Kunsten å grave sin egen grav
*********************************
Nynorsken er på vei ut i Nordsjøen. Tallet på nynorskbrukere er lavere enn noen gang, og de siste utspillene fra målfolkene viser tydelig at de ikke har skjønt at deres egen politikk hele tiden fremskynder denne negative utviklingen.

1. Representanter for Noregs Mållag har ved flere anledninger uttalt at de ønsker å innføre sidemålsundervisning allerede på barnetrinnet, og at de ønsker at sidemålet skal brukes i minst ett fag til utenom norsktimene, for eksempel i historietimer eller naturfagstimer. Men det må jo da bety at elever i nynorskdistriktene som har bokmål som sidemål, vil få opplæring tidligere og oftere i bokmål. Eller for å si det enkelt:
Noregs Mållag vil altså arbeide for at nynorskelever får mer bokmålsundervisning(sic!) Konsekvensen i nynorskdistriktene blir at elever da i enda større grad bytter til bokmål som hovedmål når de kommer i ungdomsskolen og videregående skole, en utvikling som allerede er i gang i alle fylker. 75% bytter allerede hovedmål i Valdres, for eksempel Konsekvensene for bokmålsdistriktene vil bli at irritasjonen over parallellskrivingen vil rette seg mot nynorsken tidligere enn nå. Statistisk sett vil ingen bytte hovedmål til nynorsk. Men kanskje NM tenker seg to ulike læreplaner, en for nynorskdistriktene og en for bokmålsdistriktene? Bokmålselever på barnetrinnet skal måtte forholde seg til to nesten identiske skriftspråk mens nynorskelevene skal kunne konsentrere seg kun om hovedmålet? I så fall vil en slik forskjellsbehandling utløse et ramaskrik fra foreldregrupper som derved vil påskynde nynorskens ferd mot Nordsjøen. En tap-tap - situasjon for nynorsken.

2. I alle nynorskdistrikt finner man altså elever som bytter hovedmål fra nynorsk til bokmål, enten på u-skolen eller på vgs. Antall varierer fra distrikt til distrikt, men trenden er økende. Målfolk forklarer dette med taktikk fra elevenes side. Hvis elevene bytter hovedmålet til bokmål, får de bedre sidemålskarakter i nynorsk. Men uansett årsak er denne utviklingen en katastrofe for nynorsken. Tidligere nynorskelever fortsetter med bokmål etter at de er ferdige på skolen. Statistikken for nynorskbrukere på universitet og høgskoler viser dette. Og et språk som stadig mister et stort antall aktive brukere, er dødsdømt. Så hvis vi tenker oss at det taktiske er avgjørende for elevene, bør målfolk gå inn for èn skriftlig karakter i norsk. Da vil det ikke eksistere noen sidemålskarakter lenger, og en viktig grunn til målbytte faller bort. Flere vil derfor med stor sannsynlighet fortsette med nynorsk som hovedmål, noe som i neste omgang vil føre til flere nynorskbrukere etter den obligatoriske skoletiden. Men neida, Noregs Mållag insisterer på to skriftlige karakterer. Her skal alt være som det er. Uttrykket ”never change a winning team” blir til ”never change a losing team”. Med en innstilling inspirert av verselinjen fra “Alltid freidig”: dø om så det gjelder, biter målfolk seg fast i bordkanten og mumler innbitt: sidemålskarakter, sidemålskarakter, sidemålskarakter. På den måten undergraver de sin egen posisjon, og reisen til Nordsjøen fortsetter uforminsket.

3. Formelle rettigheter er NM veldig opptatt av. Så og så mange prosent i mediene, offisielle skriv på begge mål, tvungen sidemålsopplæring med karakter osv. I tillegg florerer det med nettbaserte opplæringsprogrammer, oversettelser av VG og DB til nynorsk m.m. Men spriket mellom formell posisjon og reell posisjon øker for hvert år. Mens antall nynorskbrukere synker, øker kravene fra målfolk om større plass i det offentlige rom. Store deler av tiden brukes til å få bokmålselever og bokmålsdistrikt til å møte nynorsk. Men det er ikke her slaget om nynorskens framtid står! NM må få sine egne elever og ungdommer til å skrive nynorsk. Nynorsken kan ikke overleve som et sidemål. Det er antall hovedmålsbrukere som er avgjørende. Og denne jobben gjør tydeligvis NM og andre målfolk veldig dårlig. Mens elever i bokmålsdistriktene skriver sitt hovedmål og sitt sidemål, rømmer nynorskelevene fra sitt hovedmål. Det er derfor mye som tyder på NM bør vende blikket mer mot indremisjonsvirksomhet og mindre ytremisjon. Det minste man kan forlange av en språklig minoritetsgruppe som krever at alle skal skrive deres skriftspråk, er at de bruker dette språket selv! Og målfolk vil jo at vi lærere i bokmålsdistriktene skal motivere våre elever og skape positive holdninger til nynorsken. Men hvordan skal vi klare det når ungdom i nynorskdistriktene heller vil skrive bokmål?
Mitt poeng er at målpolitikken til NM har kjørt og fortsetter å kjøre nynorsken inn i dødens spor. Gjør jobben med deres egne ungdommer, fjern sidemålskarakteren og dropp enhver tanke om tidligere og mer sidemålsopplæring. Hvis ikke kan Bokmålsforbundet sette sjampanjen til kjøling, lene seg bakover og la dere målfolk gjøre jobben med å rasere nynorskens stilling. For man kan jo lure på hva nynorsken skal med fiender når den har slike venner.

Erling Petersen
Hønefoss
Norsklektor ved Ringerike vgs. Har også jobbet mange år i grunnskolen, voksenopplæring, folkehøgskole og som utenlandslektor.

Er dine ambisjoner å bli journalist i Hallingdølen, er nok din karrière avhengig av at du kan skrive nynorsk.For oss andre som ikke skal bli det, er nynorsk nokså ubrukelig. Derfor vil vi ha valgfritt nynorsk i grunnskolen og i videregående opplæring.
Ut ifra en spørreundersøkelse vi har hatt, vil ungdom i ungdomsskolen og på videregående ha valgfritt nynorsk. Med oss har vi Byrådet i Oslo, Lærerforbundet i Oslo og Høyre. Høyre mener at det å kutte ut nynorsken vil styrke norsk presentasjonene til norsk ungdom.
Det liker jo vi, for vi mener at det å lære noe man overhodet ikke har bruk for er sløsing av tid. Tid vi kunne brukt til å lære matte, naturfag eller andre fag som man for bruk for i de fleste yrkesgruppene.
Er du enig? Mener du at nynorsk er et unødvendig fag som kan bli erstattet med mer nødvendige fag?
Thale Julsrud og Fredrik Bakke.

I den første målingen Bokmålsforbundet har i sin statistikk, fikk nynorsk 12,5 % tilslutning i grunnskolen. Året var 1910. Etter dette året gikk nynorsk "tilslutning" jevnt og trutt oppover, til det i 1943 ble registrert med 34 %. Grunnen til at "tilslutning" skrives i gåseøyne, er at nynorsk i mange kommuner ble innført med tvang, mot sterk motstand fra innbyggerne.

Hvert eneste år siden krigen, har nynorsk gått tilbake. I den statistikken som ble offentliggjort i desember i fjor, fikk nynorsk en tilslutning i grunnskolen på 13,18 %. Ny måling kommer før jul. Med fortsatt nedgang, vil nynorsk etter 100 år være tilbake der det startet. Ikke nok med det. Nynorsk er utryddet i Nord-Norge, Trøndelag, samt store deler av Øst- og Sørlandet. Med andre ord: Nynorsk er igjen blitt et vestlandsspråk - slik det startet. Hvor mye det har kostet av ressurser i disse hundre årene er det ingen som har oversikt over. Men tresifrede millionbeløp i hundre år blir en god slump penger! Hvor mange elever som har bannet og grått over sidemålet i denne perioden, har vi heller ikke oversikt over. Men en ting vet vi: Etter å ha plaget elevene med dette tvangsspråket i hundre år, er det nå på tide å ta vekk åket: Gjør sidemålet frivillig!

En "målvarp" er en nynorskvennlig person som misbruker sin jobb til å få inn mer nynorsk innet et bestemt område, og/eller trenerer bokmål. En del slike målvarper sitter som lærere og rektorer i grunnskolen og forsøker å hindre at foreldrene velger bokmål for sine barn.
Bokmålsforbundet får stadig nye meldinger fra foreldre som opplever at barna deres blir nektet bokmål som opplæringmål, selv om de i henhold til Opplæringsloven har rett til å få dette. Det vurderes nå om man skal lage en "gapestokk" hvor rektorer for slike skoler legges ut på nettet under fullt navn.
Bokmålsforbundet har en del navn allerede, men ber publikum om å rapportere til oss hvis man er kjent med lignende tilfeller i lokalmiljøet.

Under samme tittel hadde norsklærer Magne Krogtoft i Bodø nylig et innlegg i VG (gjengitt i denne avis). Krogtoft reiser et interessant spørsmål: Hvis det er slik at elever i grunnskolen ikke ønsker å tvangslære nynorsk, hvorfor er de da så passive? At enkelte elever fra tid til annen - i ren fortvilelse og forbannelse - sender leserbrev til en avis, har liten hensikt. Hvor er elevorganisasjonene? Det må da være Norges mest tafatte organisasjon(er)! Har de ingen mening om noen ting? Det er jo de som sitter med nøkkelen til å få slutt på tvangsnynorsk i grunnskolen. Kom på banen og ivareta elevenes interesser. Det er deres oppgave!

VG: Undertegnede har i mange år arbeidet som norsklærer i den videregående skolen i Norge. Jeg har da bl. annet vært forpliktet til å lære mine elever å skrive nynorsk. Jeg har alltid syntes at det var meningsløst å bruke så mye tid på å lære dem en språkvariant som de aller fleste aldri ville få bruk for. Men våre lovgivende myndigheter hadde altså i sin tid vedtatt en lov som bestemte dette. Vi er i dag mange som mener at denne loven burde avskaffes, den er iallfall foreldet i dag. Jeg vil foreslå at skoleelevene selv tar et initiativ til å prøve å få gjort noe med dette. Send innlegg til avisene og krev at denne nynorsktvangen tar slutt. Adresser gjerne innlegget til statsminister Stoltenberg og be ham f. eks. gi gi dere denne innrømmelsen som julegave i år! Hvis han gjør det, kan han være sikker på at han vil bli enda mer populær i Norge enn han er nå.
Magne Kroftoft, Bodø

Av Steinar Øksengård, Bokmålsforbundet (www.bokmalsforbundet.no)

Bokmålsforbundet har med en viss forundring registrert at det tilsynelatende er få grunnskoleforeldre i Os kommune som ønsker bokmål for sine barn. Dette lave antallet harmonerer dårlig med befolkningssammensetningen i området, så her er det noe som ikke stemmer! Og ganske riktig! Nå kommer det for en dag at nynorskvennlige rektorer og lærere – med god støtte fra skoleadministrasjonen i Os kommune – i årevis har unnlatt å informere foreldrene om hvilke rettigheter de har når det gjelder valg av målform. Ikke bare har de unnlatt å informere, de har også bevisst feilinformert foreldrene, i den hensikt å slippe å opprette bokmålsgrupper i henhold til Opplæringsloven. Argumentene de har benyttet, kjenner vi godt fra andre kanter av landet: Bokmålselever må flytte til en annen skole, kommunen har ikke råd til nye grupper, det er for lite klasserom osv osv. Felles for alle slike argumenter, er at de ikke er i henhold til intensjonene i Opplæringsloven om foreldrenes frie valg, og er derfor ulovlige. Fylkesmenn i flere fylker har gitt oss medhold i dette. I henhold til Opplæringslovens § 2-5 skal kommunen opprette egen bokmålsgruppe når foreldrene til minst ti elever på samme årstrinn krever dette. Det er kommunens plikt å sørge for at skolene oppfyller kravene i Opplæringsloven.
I ett konkret tilfelle i Os – hvor atten elever ønsket bokmål – presterte rektor å dele disse elevene i to grupper à 9 stk for å komme under ti, for derved å unngå å opprette bokmålsgruppe. Metoden er ulovlig og må i tillegg anses som en barnslig ”ulydighetshandling” av en rektor. Denne spesielle saken vil Bokmålsforbundet forfølge videre. Som vi ser blir det utøvet betydelig kreativitet på enkelte skoler for å hindre at foreldre velger bokmål for sine barn. Vi skulle tro at skolene har andre ting å bruke sine ressurser på, i en tid hvor norske elever ligger på et lavmål i mange fag sammenlignet med andre land.
Etter at det begynte å gå opp for oss at her var det noe som ikke stemte, har vi forsøkt å informere foreldre på Os om hvilke rettigheter de har. Det har ikke vært enkelt. Os er det desidert mest utilgjengelige stedet i landet når det gjelder å få ut informasjon om bokmål! Fra lokalavisen Os –og Fusaposten, har vi fått melding om at de kun tar inn innlegg som støtter nynorsk (!). Og ikke alle bergensavisene er like interessert i målformer i Os, for å si det forsiktig ..
Tiden er inne for en skikkelig opprydning i skolemiljøet på Os. Bokmålsforbundet vil i tiden som kommer passe på at foreldre får den målform de ønsker for sine barn. Forutsetningen for å få dette til, er imidlertid at foreldre blir flinkere til å melde fra om ulovlige forhold i skolen.
Innlegget ble trykket i Bergensavisen 24.10.2010.

For ikke lenge siden kunne Bokmålsforbundet fortelle at den siste nynorskskolen i Nord-Trøndelag var gått over til bokmål. En katastrofe for nynorsk, som under krigen var oppe i 62 % nynorsk tilslutning i grunnskolen i dette fylket.
Situasjonen i Sør-Trøndelag er nesten like ille. I hele Sør-Trøndelag er det nå kun en nynorsk skole igjen. Det er Jåren Råbygda skole i Skaun kommune, hvor det kun er 33 elever. Av Sør-Trøndelags 17.600 grunnskoleelever, er det altså kun 33 nynorskelever. Ikke særlig oppløftende for nynorskforkjemperse, vil vi tro!
Trønderne, som i over hundre år har kunnet velge mellom bokmål og nynorsk, har valgt bokmål. De er ikke alene. Over 90 % av folket har valgt bokmål som sin målform. Statistikken viser at nynorsk i grunnskolen har vært i nedgang siden siste verdenskrig, og er nå på det laveste nivå noensinne. Se Bokmålsforbundets statistikk.

Den 29.09.2010 ble det gjennomført språkavstemning på Vålen skole i Steinkjer, Nord-Trøndelag. I og med at dette var den siste nynorske skolen i Nord-Trøndelag, var det knyttet en viss spenning til resultatet. Tallene er som følger:

Antall stemmeberettigede: 238
Avgitte stemmer: 139
Godkjente stemmer: 139
Fremmøteprosent: 58,4%
Stemmeresultat:
Bokmål: 78 (56,1%)
Nynorsk: 60 (43,2%)
Blanke stemmer: 1 (0,7%)
Sum: 139 (100,0%)
Vi gratulerer foreldrene ved Vålen skole, som endelig får den målform de ønsker. Det var på tide!

Den 31. mai 2010 ble det gjennomført språkavstemning på Fauskanger og Træet skoler på Askøy. Etter valget var nynorsktilhengerne raskt ute og proklamerte at nynorsken hadde vunnet en stor seier. Imidlertid er det gjort en formell feil under avstemningen, hvilket resulterer i at man pr i dag ikke er i stand til å finne ut hvem som vant! Saken er klaget inn for Fylkesmannen i Hordaland.

7. juni 2010 var det rådgivende folkeavstemning om hovedmålform ved Øvre Rindal skole. Avstemningen foregikk mellom 1200 og 1800 på skolen. 443 personer hadde stemmerett, av disse stemte 153. Resultat: 89 stemte bokmål og 63 nynorsk. En stemte blankt. I og med dette resultatet, er nynorsk for godt ute av grunnskolen i Rindal kommune. Endelig fikk elever og foreldre den målformen de ønsket seg!

Nyheter Antall nynorskelever: 1
(ABC Nyheter): At antall elever som bruker nynorsk i Osloskolen er lavt er ingen overraskelse. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) lagt frem i dag, viser at det kun er en elev i hele Oslo som har nynorsk som målform.
Ensomt på statistikken finner man en jente i 8.klasse ved Kastellet skole i bydel Nordstrand. Kastellet skole bekrefter dette overfor ABC Nyheter, og sier de også har hørt at hun er den eneste i Oslo.
- Det er en jente som opprinnelig er russisk, men som har bodd på vestlandet og har nynorsk som målform, sier en av de ansatte ved skolen.
Hovedstaden totalt har 55 456 elever i grunnskolen.
Synkende tall I 2008 hadde Oslo seks elever som brukte nynorsk som målform. I 2007 var det ni, og i 2006 15 elever. I skoleåret 2002 var det 46 elever. Sagene skole i Oslo startet i august 1993 en egen nynorskklasse. I 2008 ble klassen lagt ned, som kan være noe av forklaringen til at tallet har dalt siden.
I Østfold, Akershus og Hedmark har ingen elever nynorsk som målform. Høyest i vest Det er heller ingen overraskelse at tallet er den rake motsetningen på vestlandet. I Hordaland har over 40 prosent av alle grunnskole elever nynorsk som målform. Møre og Romsdal har 17 693 elever, av 33 210. 13 prosent bruker nynorsk Totalt er det 613 928 elever i grunnskolen i Norge. I fjor var det 110 flere. 13 prosent av disse bruker nynorsk som opplæringsmålform. I løpet av de siste ti årene har tallet på nynorskelever gått ned med 2 prosentpoeng. Se hele SSBs utdanningsstatistikk

Forhistorie:
15 foreldre til elever som skal begynne i første klasse ved Vestbygd skole i Meland kommune ønsker bokmål som hovedmål for sine barn. Kommunen nektet, med henvisning til at det ikke er plass ved skolen. De truet til og med å sende bokmålselevene til en annen skole, Sagstad.
Foreldrene klaget til fylkesmannen. Nå har foreldrene fått medhold hos Fylkesmannen, og dermed må kommunen finne ut hvordan de skal tilby bokmål til dem som vil ha det! Slik skal det gjøres!

Den 17.03.2010 ble det gjennomført språkavstemning i Tinn kommune. Spørsmålet som sto på dagsorden var hovedmål på de fire skolene Haukås Lurås, Bøen, Atrå og Hovin.
Resultatet ble som følger:
Haukås Lurås: 54 % bokmål
Bøen: 75 % bokmål
Atrå: 62 % bokmål
Hovin: 56 % bokmål
Dermed er nynorsk i grunnskolen i Tinn kommune en saga blott.

Av Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet

Alle har hatt ordet i språksaken på Vestbygd skole: Foreldrene, FAU, skoleadministrasjonen, Meland kommune, Bokmålsforbundet og Noregs Mållag. Kort fortalt mener foreldrene at de oppfyller kravene i Opplæringsloven til å kreve egen bokmålsgruppe for elevene. Kommunen er av en annen oppfatning: De mener at de hverken har penger eller plass til å opprette bokmålsgruppe. Hvis elevene skal ha bokmål, må de flytte til Sagstad skole

I Opplæringslovens § 2-5 står det klart og tydelig at når minst 10 elever på samme årstrinn krever en annen målform enn den som kommunen har vedtatt for skolen, skal det opprettes en egen gruppe, i dette tilfellet en bokmålsgruppe. Hva er så problemet? Jo, kommunen manger penger. Det er i alle fall det de sier. I lokalsamfunnet hviskes det noe helt annet: Enkelte sentrale personer i Meland liker ikke bokmål!

Slik står saken pr i dag. Nå er det altså opp til Fylkesmannen å ta en avgjørelse. Men først må han få tid til å sette seg inn i saken, og se på det som har skjedd i lys av lover og regler. Først og fremst Opplæringsloven. Det er særdeles vanskelig å tenke seg at Fylkesmannen skulle gi kommunen medhold i at de står fritt til å
a) flytte bokmålselever til Sagstad
b) la være å opprette bokmålsgruppe

Hvis dette – mot formodning - skulle bli Fylkesmannens konklusjon, vil en hvilken som helst kommune kunne sette deler av Opplæringsloven ut av kraft. Samtlige kommuner i dette land vil være i stand til å ”dokumentere” at de ikke har råd til klasse/gruppe-deling. Og ikke nok med det: Kommunene ville gis mulighet til å sende elevene til hvilken som helst skole innen kommunen.

Det bør være lett å se at ovennevnte løsning ikke er mulig. Lovene er vedtatt av Stortinget. Fylkesmennene er satt til å påse at de blir fulgt. Fylkesmennene er ikke gitt myndighet til å sette en lov – helt eller delvis - ut av kraft.

Fylkesmannens avgjørelse imøteses med interesse.

En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Utdanningsdepartementet i 2007, gav forbausende resultater:
Flertallet av de elevene som har hatt nynorsk som hovedmål, foretrekker å lese og skrive på bokmål!
Altså er store deler av nynorskundervisningen bortkastet! Dette er det oppsiktsvekkende resultatet etter at elevene er tvangsforet med nynorsk i grunnskolen. Selv målfolk innrømmer det nå: Tvangsnynorsk i grunnskolen er ikke av hensyn til elevene, men for at ikke nynorsk skal forsvinne!

Flertall for bokmål 15.03.2010.
Gjemnes: Det ble et klart flertall for bokmål som hovedmål i undervisninga ved Batnfjord skule. 420 stemte for bokmål, mens 301 stemte for nynorsk.
Oppmøtet var på 48,8 prosent.
Prosentandelen for bokmål ble hele 58,3 mens 41,7 prosent ønsket nynorsk.

– Dette var gledelig. Nå har politikerne i kommunen fått et klart svar fra folket, nemlig at hovedmålet i undervisninga fra høsten av skal være bokmål. Nå venter jeg at politikerne følger opp, sier bokmålsgeneral Hallstein Storvik.
Han har vært en av de viktigste frontfigurene i bokmålsaksjonen, både når det gjaldt underskriftskampanjen som krevde dagens folkeavstemning, og når det gjelder å mobilisere fram mot dagens valg. Storvik har delt ut løpesedler, og sist lørdag stilte han også opp i Torvikbukt for å agitere for at folk skulle stemme bokmål.

Et tidvis elendig vær førte til at oppmøtet ble bare 48,8 prosent.
– Men rådet fra folket er klart. Det var en stor overvekt for bokmål, sier ordfører Knut Sjømæling.
Bokmålsandelen var helt klart størst i ytre del av Gjemnes, som forventet.

Publisert i Tidens Krav 16.03.2010.

Foreldre i nynorskkommunen Meland som ønsker at barna skal ha bokmålsundervisning, føler seg som kasteballer og målflyktninger.
MÅLFLYKTNINGER: Foreldre med barn på Vestbygd skole i Meland føler at de blir presset til å målflyktninger når kommunestyret nå har bestemt at neste års "bokmåls-førsteklassinger" må flyttes til Sagstad skole på grunn av plassmangel Publisert: 07.feb.2010 06:00,Oppdatert: 07.feb.2010 14:50 - Vi føler oss rett og slett diskriminert. De lokale skolemyndighetene prøver å stikke alle slags kjepper i hjulene for oss. De trenerer rettighetene vi har til å få opplæring på bokmål, sier Anita Høgquist. Hun er talskvinne for «bokmålsforeldrene» ved Vestbygd skole i Holmemarka.
Men skolemyndighetene og kommunestyret i Meland mener det ikke er plass og råd til flere bokmålsklasser på Vestbygd skole, hvor barna hører til. Derfor har de bestemt at neste års bokmåls-førsteklassinger må flyttes til Sagstad skole på Frekhaug. Dette skjer selv om foreldrene med opplæringsloven i hånd kan kreve at klassen blir delt. - Vi har heller aldri fått til å legge frem vår sak for formannskapet eller kommunestyret, fordi politikerne i praksis tok avgjørelsen mens var de på tur til Voss, sier Høgquist.
Mange innflyttere Skolen er nærmeste nabo til et av de store utbyggingsområdene i Meland, hvor det er mange innflyttere. Fra høsten har 15 foreldrepar meldt fra om at de ønsker at barna deres skal ha bokmål som opplæringsspråk. Ti barn skal ha nynorsk. I år er det bokmålsklasser fra første til fjerde klassetrinn på skolen. Men fra neste skoleår har ikke skolen plass til å dele første klassen i to. Flyttingen innebærer at førsteklassingene må fraktes med buss fem-seks kilometer hver vei til og fra skolen - Det er en altfor lang vei for seksåringer, mener foreldrene. De er også bekymret for at førsteklassingene skal føle seg utenfor i hjemmemiljøet som følge av flyttingen. Mange har søsken og kamerater som allerede går på Vestbygd skole. - Fremmede - På Sagstad vil de komme vil de føle seg fremmede. I nærmiljøet er det også fare at vil føle seg utenfor fordi de ikke lenger går på samme som skole de andre barna, sier Høgquist. Foreldrene mener at verken skolesjefen eller kommunestyret er interessert i å legge forholdene til rette for bokmålsundervisning på skolen. - Meland kommune har lange tradisjoner som nynorsk kommune. Vi tror at politikerne ønsker det skal være slik også i fremtiden. Derfor vil de ikke komme oss i møte og beholde klassen på Vestbygd. Kan bruke scenen Foreldrene forstår at det er trangt på skolen. Men de mener likevel det er mulig å finne plass til bokmålsklassen på Vestbygd. - Derfor har vi foreslått at scenen kan tas i bruk som klasserom for denne klassen. Men skolemyndighetene vil ikke godta denne løsningen, sier Høgquist. Tore Hansen er leder av samarbeidsutvalget ved skolen. Han sier det slik: - Mange av oss bor i nabolaget til skolen og har flyttet fordi vi visste at skolen hadde bokmålsundervisning. Dersom førsteklassingene må begynne på Sagstad, vil det bli veldig tungvint, spesielt familier med flere søsken, der barna må gå på to forskjellige skoler. Utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, sier at hun ikke vil kommentere saken fordi den er varslet som klagesak.
Bergens Tidende http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bokmaalsforeldre-foeler-seg-diskriminert-i-Meland-1022054.html:

Kommunestyret på Askøy har med knappest mulig flertall vedtatt at det skal gjennomføres språkavstemning på nordre Askøy. Dato er ikke fastsatt, men alt tyder på at resultetet fra avstemningen skal implementeres allerede høsten 2010.

Undervisningssjefen vil ha ny folkeavstemning til våren
Undervisningssjef Åge Rosnes mener det er på tide med en nye folkeavstemning om målformen ved Træet skole og Fauskanger Barne- og ungdomsskole.
I dag behandler utvalg for oppvekst og levekår (UOL) et forslag om det skal avholdes en ny folkeavstemming om målformen ved Træet og Fauskanger skoler.
– Det er min vurdering at det er på tide å ta opp dette temaet igjen nå, sier Åge Rosnes.
Kan bli valg til våren
De to skolene er de eneste på Askøy som har nynorsk som hovedmål. Ved forrige folkeavstemming i 2003 vant målfolket ved Træet og Fauskanger valget med 61,5 og 62,4 prosent.

Dersom det skal organiseres en ny folkeavstemming i kretsene, skal det være innkalling av de stemmeberettigede minst fire uker før valget.
– Et gunstig tidspunkt for en avstemming kan være til våren eller seinest ved skoleslutt i juni, hvis et vedtak i kommunestyret skal gjøres med virkning fra nytt skoleår nå til høsten, sier Rosnes.
Økonomi og foreldrevalg
Undervisningssjefen sier det er hovedsakelig to grunner til at det nå er på tide med en ny folkeavstemming om målformen.
– Det ene er at vi er bundet av økonomiske rammer innen skolen, og det vil være kostnadssparende med kun en målform. Det andre er at foreldrenes valg har vist en dramatisk utvikling mot bokmål de siste årene. Det er ingen grunn til å tro at ikke denne utviklingen vil fortsette, sier Rosnes.
Han legger til at dersom kommunestyret ønsker å reise dette temaet på nytt, må det organiseres en folkeavstemming i kretsene.
– Nå skal dette først behandles i utvalg for oppvekst og levekår, deretter må kommunestyret vedta om det blir en ny folkeavstemming, sier han.
Koster kommunen dyrt
Undervisningssjefen har i forbindelse med budsjettbehandlingen 2010 hatt en gjennomgang av driften ved hele undervisningsavdelingen. Askøyskolen er generelt sett meget rimelig i drift, men likevel er det muligheter for innsparinger. Ifølge Rosnes koster delingen på de to skolene i nord kommunen tre lærerårsverk i året. Det vil si mellom 1,3 og 1,6 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til bøker. I årene siden forrige valg viser utviklingen at et stort antall av foreldrene velger bokmål som hovedmål for barna.
Nynorsk kan forsvinne
Nå kan utfallet av en eventuell ny folkeavstemning gjøre at nynorsk blir historie i askøyskolen. Det faller ikke i god jord hos leder i Askøy Mållag, Vigleik Dyrøy.
– Vi hadde helst sett at det ikke ble en ny avstemming om dette nå, sier Dyrøy.
Askøy mållag har tidligere gått hardt ut i AV og hevdet at bokmålsforkjemperne driver med kulturimperialisme i nord. Mållaget har også stilt seg undrende til at tilflyttere fra Bergen flytter til en nynorskbygd og forlanger opplæring på bokmål.
– Dette er noe som folket må bestemme i en eventuell ny folkeavstemming, sier en kortfattet Vigleik Dyrøy.
Reportasjen ovenfor er lsakset fra avisen Askøyværingen.

Oslo (ANB): Elever med nynorsk som hovedmål leser dårligere, skriver dårligere og har gjennomgående dårligere karakterer enn elever med bokmål. Ikke bare har elevene med nynorsk som hovedmål svakere norskkunnskaper, men de ligger også etter bokmålselevene i realfag, som matematikk og naturfag. Det kommer frem i en ny bok som behandler resultatene i PISA-undersøkelsen i 2000. Forskerne ved Universitetet i Oslo oppdaget allerede for fem år siden at nynorskelevene hadde dårligere norskkunnskaper, men valgte å tone ned funnet. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten, ifølge Aftenposten. Forskerne bak den nye boken bekrefter at årets nasjonale prøver underbygger funnene fra 2000. – Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert. (ANB)

Smaaleneenes Avis, 16.01.2007:
70 prosent av elevene i Norge er negative til å lære nynorsk – og det er mye
Nynorsk blir stadig mindre populært blant elever i den norske skolen. ØG22 har snakket med et en engasjert elev om nødvendigheten av nynorsk som fag.
Ikke fornøyd: Petter Melnæs (17) brenner sin nynorskordbok i protest mot tvungen sidemålsundervisning. Min mening: Nynorsk er gørr! Bare du nevner det får de fleste ungdommer frysninger og stønner. Diskutér her!
– Jeg ser overhodet ikke poenget i å ha nynorskundervisning med karaktersetting og eksamen blant elever med bokmål som hovedmål, eller motsatt, sier Petter Melnæs (17) fra Askim videregående skole oppgitt.
– Vi forstår nynorsk uten å undervises i det, de to språkene ligger såpass tett opptil hverandre.
Unødvendig
Han mener at det er greit å ha undervisning i nynorsk, og han forstår at nynorsken er en viktig del av vår kulturarv. Likevel hevder han at det overdrevne fokuset på jamstilling mellom hovedmål og sidemål i den norske skolen kun medfører dårligere hovedmålskunnskaper og mistillit mot systemet.
– Hvorfor skal vi skrive et språk vi ikke bruker? Nynorsk ble etablert blant annet for at folk skulle få skrive et språk som lå nært talemålet deres, for å unngå å presse dansk på nordmennene. Hvorfor skal vi nå tvinges til å lære et språk som ikke ligger nært vårt talemål? spør Melnæs.
– Jeg tror selv Ivar Aasen ville vært motstander av det å tvinge nynorsk på andre mennesker. Jeg er ikke mot nynorsk i seg selv, jeg er mot at folk som skriver bokmål og ønsker å skrive bokmål, skal tvinges til å gå opp i eksamen i nynorsk og få karakter i det faget, og vice versa.
Hat mot nynorsk
– Det å påtvinge elevene en rekke stiler og tentamener i nynorsk, for ikke å nevne at det er obligatorisk eksamen i faget på allmennfaglige linjer, fører bare til et enormt hat mot språket, sier han. Melnæs er av den oppfatning at det hersker en utbredt misnøye med nynorsk blant elevene i Norge, og han underbygger påstanden med en undersøkelse fra en stortingsinnstilling fra noen få år tilbake (innst. S. Nr 6, innstilling til Stortinget frå kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen, journ. anm.). Melnæs forteller at undersøkelsen viser at 70 prosent av elevene i Norge er negative til å lære nynorsk, mens nesten alle er positive til å lære bokmål.
– 70 prosent negativitet er mye. Hvorfor gjelder ikke demokratiet på dette området? Melnæs fortsetter med å fortelle at han ikke ønsker et flertallsdiktatur der nynorskbrukere settes på sidelinjen, men et demokratisk fattet vedtak som sørger for at nynorskbrukere slipper å vurderes karaktermessig i bokmål på skolen og at bokmålbrukere slipper det samme i nynorsk på skolen.
Tvang
– I et moderne demokrati som vi tross alt er en del av, bør ikke noe påtvinges en enorm gruppe av befolkningen mot deres vilje, sier han videre.
– Tvang er et utgått virkemiddel. Den eneste terroren Norge utsettes for, er tvungen sidemålsopplæring! Egentlig er det ikke vi motstandere som bør ha bevisbyrden. Spørsmålet er ikke hvorfor vi bør fjerne det, men hvorfor vi bør beholde det! Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste saklig argument for å beholde sidemålsopplæring med karakterer og obligatorisk eksamen! sier han sint. Han fortsetter med å fortelle at ni prosent av befolkningen velger nynorsk som hovedmål i den videregående skolen, og uttrykker sinne og frustrasjon over at et språk folk sjelden føler noen tilhørighet til tres nedover hodet på de resterende 91 prosentene av befolkningen.
Skader hovedmålsundervisningen
Melnæs forteller videre om resultatet av undervisningen, sammenliknet med innsatsen.
– Svært mange elever kan ikke skrive brukbart nynorsk etter 12 års skolegang. Når det samtidig antydes at 30 til 50 prosent av tiden til norskopplæring går med til sidemålsopplæring, kan det etter disse medlemmers mening stilles spørsmål om resultatet svarer til innsatsen, sitererer han direkte fra innstillingen fra den gamle kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Han viser også til et forsøksprosjekt kalt Vestfoldsprosjektet der Revetal ungdomsskole fikk tillatelse til å gi fritak for skriftlig sidemålsundervisning for alle klasser fra høsten 2002. Prosjektet var vellykket, og kunne vise til gode resultater både når det gjelder skriftlige kunnskaper om sidemål og holdning til sidemålet. Journalisten forsøkte i rettferdighetens ånd iherdig å få en uttalelse fra en eller flere elever ved skolen som var positive til sidemålsundervisning, men det viste seg umulig å finne noen.

Bergens Tidende 03.01.07: I nynorskkommunen Fjell er bokmålselevene nå i flertall. Sotra-elevene bryter med gamle tradisjoner.
- Bare i min klasse er det 40 prosent som har bokmål som hovedmål, og flere kommer til å skifte over fra nynorsk, sier Ulf Aronsen, norsklærer på Ågotnes skule.
- Fortsetter det sånn, vil nynorsken død ut.
Da Aronsen kom til Ågotnes i 2004, forventet han å få nesten bare nynorskelever i klassen. Han hadde neppe lest statistikken for nynorskkommunen Fjell grundig. Tallene viser nemlig at:
1996 hadde elleve prosent av elevene på Ågotnes skule bokmål som hovedmål. Ti år senere er over halvparten bokmålselever. Også på Brattholmen og Ulveseth skule er bokmålselvene i flertall.
I Fjell kommune har boksmålsandelen blant skoleelevene i grunnskolen økt fra 42,5 til 56,5 prosent på ti år. Blant elevene i klasse 10 A de fleste enige i at bokmål er enklere enn nynorsk.
- Vi møter bokmål overalt. Nynorsk har så mange vanskelige ord som vi ikke bruker, mener Elisabeth Aase og Isabell Ågotnes.
- Derfor er det smartere å velge nynorsk som hovedmål. Da er det lettere å få gode karakterer i sidemål, mener Elisabeth Arnesen.

Per Einar Sønnesyn kommenterer i et innlegg den 11. oktober, mitt innlegg av 9. oktober. Innlegget er av slik art at jeg først ikke hadde tenkt å svare på det. I stedet for å argumentere mot mine synspunkter, går han til kraftig personangrep, slik målfolk flest gjør når de slipper opp for saklige argumenter. Jeg og andre bokmålsbrukere som tar til motmæle mot målfolket, er ifølge Sønnesyn både småsure, trangsynte og lite kulturåpne. Han benekter imidlertid det faktum at målbytte faktisk skjer frivillig. I et innlegg 28. oktober følger Oddvar Skre fra Hordaland mållag opp denne påstand.
I følge Sønnesyn er de nynorskbrukerne som skifter til bokmål "mindre skjølvstendige menneske". Hvis det var tilfelle må det være svært mange uselvstendige målfolk, spesielt her i Hordaland. Av de elever som begynner med nynorsk i første klasse går over halvparten over til bokmål i løpet av skoletiden. I den videregående skole i det såkalte "nynorskfylket" Hordaland er kun 23 % av elevene nynorskbrukere. Vestlandet sett under ett har kun 33 % nynorskbrukere i den videregående skole. Kjernen i "det nynorske kjerneområde" er i ferd med å smelte.
Skre benekter at det er den nynorske målform det er noe i veien med, det skal angivelig være den store bokmålsdominansen i samfunnet som forklarer frafallet. Til det er å si at der 99 % av målfolkene her i landet bor, dvs på Vestlandet og tilgrensende områder, så er der en god del nynorsk. Både i skole, kommuner, fylkeskommuner, statlige foretagender og aviser er det mye nynorsk.
I motsetning til hva mange målfolk hevder, så er ikke nynorsk noen lett målform å lære. Det er ikke bare å ta utgangspunkt i sin egen dialekt så skriver man nærmest automatisk feilfritt nynorsk. De som har lyttet til Mållaget og gjort det, har bitre erfaringer. Den nynorske målform er både komplisert og uoversiktlig. I nynorsk opererer man, i motsetning til bokmål, fremdeles med både hoved- og sideformer, og rettskrivningen spriker i alle retninger. Nettopp derfor går mange nynorskelever over til bokmål, som både er mer oversiktlig og lettere å lære. En undersøkelse utført av TNS gallup for Utdanningsdirektoratet i februar 2006 viste at et flertall av nynorskelevene faktisk foretrakk både å lese og skrive bokmål. Det finnes dessuten undersøkelser som viser at bokmålselever både leser og skriver bedre enn nynorskelever.
Skre henviser til skolens læreplaner og påpeker at alle skal lære både nynorsk og bokmål. Man skal angivelig bare ha valget mellom hvilken målform man skal lære først. Skre hopper galant over det faktum at læreplanene skiller mellom hovedmål og sidemål, og at det selvsagt skal legges mest vekt på hovedmålet. Stortinget har bestemt at det til avsluttende eksamen i grunnskolen kun skal være en eksamen, og her skal det legges mest vekt på hovedmålet. I den videregående skole er der ikke lenger obligatorisk eksamen i sidemål, som altså er nynorsk for over 90 % av elevene. Sidemål er trekkfag, som kun omfatter et lite antall elever. Det tvungne skriftlige sidemål er under sterkt press. Når dagens småskoleelever kommer til videregående, vil det tvungne sidemål etter alle solemerker være en saga blott.
Til foreldre som skal velge målform for sine barn vil jeg si: Velg ikke en målform som har fremtiden bak seg. Velg bokmål !
For Bokmålsforbundet
Arve Waage advokat, viseformann

To elever ved Lindås ungdomsskole forteller i BT at de vil ”klara opp i” tidligere innlegg i språksaken, og tar mål av seg til å fortelle verden sannheten om bokmål og nynorsk. Innlegget tyder imidlertid på at de ikke har gjort hjemmeleksen sin, eventuelt er blitt feilinformert av en fanatisk nynorsklærer. Deres referanse til pressen (kun lokale aviser), tyder også på at disse elevene har et heller snevert geografisk interesseområde. Hvis de et øyeblikk våger å kaste blikket utenfor skolegården, vil de oppdage at verden ser en smule annerledes ut enn de har trodd.
Hva elever på de forskjellige klassetrinn mener om bokmål og nynorsk, trenger vi ikke spørre hver enkelt om, slik forfatterene antyder. Det har vi god statistikk for (GSI). Den viser at det stort sett er på Vestlandet at det eksisterer nynorsk i det hele tatt. Utenfor Vestlandet er det nå bare ca 2,5 % nynorsk i grunnskolen, hvilket betyr at etter 100 år er nynorsk nå tilbake der det startet; som et vestlandsspråk. Selv på Vestlandet går nynorsk tilbake år for år (se for øvrig statistikk på www.bokmalsforbundet.no). At nynorsk har ”fellestrekk med dei fleste dialektane i Noreg”, som elevene hevder i sitt innlegg, er nok mer ønsketenkning enn realisme. Sannheten er at nynorsk i hovedsak er basert på vestlandske dialekter Videre hevder elevene i sitt innlegg at dialektene er utsatt for et sterkt press – fra bokmål, samt at nynorsk er med på å holde dialektene ved like (!). Har dere lært dette på skolen (hva heter i så fall læreren?). Hvis dere tenker over saken en gang til, vil dere forstå at det er fullstendig feil. Se på Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet, hvor nynorsk nærmest er utryddet. Dere vil vel ikke i fullt alvor påstå at dialektene i disse områdene har tatt skade av at folk skriver bokmål? At dialektene utvannes i et stadig hurtigere tempo, skyldes at folk flest er langt mer mobile enn tidligere. Ivar Aasens lukkede bygdesamfunn er en saga blott. I dagens samfunn er kommunikasjon på alle plan en nødvendighet. Dette påvirker nødvendigvis i høy grad dialektene.
En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Utdanningsdepartementet tidligere i år, gav forbausende resultater: Flertallet av de elevene som har hatt nynorsk som hovedmål, foretrekker å lese og skrive på bokmål! Altså er store deler av nynorskundervisningen bortkastet. Bokmålsforbundet synes det er flott at elevene ved Lindås ungdomsskole er stolte av den språkform de har valgt. Vi håper det gjelder både nynorsk- og bokmålselever. Så lenge vi har to språkformer og alle kan velge fritt, er det hele forholdsvis problemfritt. Problemene oppstår når det benyttes tvang, slik som bl. annet i skriftlig sidemål. Dagens språktvang resulterer kun i to ting: Evig målstrid samt masseproduksjon av nynorskhatere.
Bokmålsforbundet www.bokmalsforbundet.no) Steinar Øksengård, formann

Bergerns Tidende, publisert: 14. sep. 2006, 12:50
Av lektor Svein M. Sirnes
Nynorsken utsettes for ulike typer press for tiden. Undersøkelser viser at ungdom i områder der nynorsk alltid har stått sterkt, i økende grad går over til bokmål så snart de er ferdige med grunnskolen eller videregående opplæring.
Men det er også en annen utvikling på gang: Nynorsken som skrives, er sterkt påvirket av bokmål, og mange nynorskskrivende unngår tradisjonelle nynorskord.
«BEGYNNELSE» ELLER «BYRJING»?: Det er på tampen av skoleåret. Lærerne ved en videregående skole i nynorskfylket Sogn og Fjordane har planlegningsdag, og en gruppe på tre har fått i oppdrag å vurdere ulike elevtiltak for å lette overgangen fra grunnskolen til videregående skole. Det er enighet om bl.a. å arrangere en liten ekskursjon, og en av de tre blir bedt om å legge ideen frem skriftlig.
«Vi vil gjere framlegg om ein tur for alle førsteklassingane heilt i byrjinga av skuleåret,» lyder første setning i utkastet hans.
«Ikke skriv «byrjing», det er nesten ingen som bruker det ordet nå lenger. Skriv heller «begynnelse», som er fullt mulig i dag,» kommer det spontant fra en av de andre i gruppen, en norsklærer.
«Det stemmer ikke. «Begynnelse» finnes ikke i nynorsknormalen, bare verbet «begynne»,» skyter en annen inn – og en aldri så liten språkdebatt er i gang.
Det var sistemann som hadde rett. Etter å ha sjekket nyeste utgave av nynorskordlisten, kan tremannsgruppen konstatere at det ikke er så lett å vite hva som er «tillatt» og «forbudt» ifølge gjeldende nynorskrettskrivning.
«HVA HETER «HEMMELIGHET» på nynorsk»? spurte en elev meg en gang. Hun var født og oppvokst og hadde bodd 18 år i nynorskfylket Sogn og Fjordane – men var likevel ikke sikker på hvilket ord hun skulle bruke.
«Er det ikke mulig å skrive alle slike ord i dag, da?» kom det fra sidemannen.
Ord som «planmessigheit», «underbevisstheit», «uanstendigheit» og «ønsk(j) elegheit» er tatt inn i varmen – men ikke «hensiktsmessigheit» og «ubestikkelegheit». «Beherske» er godtatt, men ikke «beherskelse».
Når det er lov å skrive «beskyttelse» og «hukommelse» – hvorfor da ikke «anseelse», «beklagelse», «bestemmelse», «helbredelse», «overraskelse», «lammelse», «splittelse», «tilgivelse», «tillatelse» og «utsettelse»? Ingen kan holde orden på slike regler – og ingen gjør det. Folk skriver det de vil.
Å hevde at nynorsken er i ferd med å bli møllspist, er ingen overdrivelse. Ord bøyes galt, og både bokmål og dialekt slår igjennom. Folk bruker former som f.eks. «møter» (på nynorsk heter det «møte» både i entall og flertall), de skriver «hjalp» (nynorsk har bare «hjelpte»), «traff» (nynorskformen er «trefte») og «klær» (det heter «klede» på nynorsk, både i entall og flertall).
Bokmålsord som ikke finnes i nynorsknormalen, brukes også i utstrakt grad. «Fortsatt god sommar» sto det i et e-brev jeg nylig mottok.
Det kan også virke som om mange unngår tradisjonelle nynorskord, eller de vet ikke hva de betyr. Nynorskavisen Firda skrev om «venleikshysteriet» i et oppslag 8. mars i år. Det er neppe mange som bruker «venleik» i dag. De foretrekker «skjønnheit» eller «skjønnhet».
Men hvilken språkpolitikk fører offentlige myndigheter i nynorskland? Som lektor i videregående skole registrerer jeg elevfravær og karakterer elektronisk. Programvaren fylkeskommunen (der nynorsk er målform) har valgt, har kun bokmålstekst.
Også reiseregninger fylles i dag ut elektronisk for fylkeskommunalt ansatte. Programvaren er kun på bokmål. Slik er det også med et nytt program til møteinnkalling.
På den månedlige lønnsslippen min brukes nynorsk og bokmål om hverandre, tilsynelatende uten system. Her finnes «regulativløn», «kontaktlærar» og «arbeidsgjevar», men også ord og uttrykk som «arbeidssted», «feil må meldes», «trekkes», «antall vikartimer» og «beskjed til lønnsmottaker».
Mens bokmål fikk ny rettskrivning i 2005, lar endringene i nynorsknormalen vente på seg. Grunnen er naturligvis at det er stor uenighet i Språkrådet. De som har ansvaret for den nynorske normeringen, befinner seg unektelig i et dilemma. Professor Finn-Erik Vinje skriver i boken «Språk 2004: En situasjonsrapport»:
«Enten kan man stå fanevakt for de aasenklassiske idealer. Dermed blir nynorsken opphøyd, vakker og verdig – men et elitespråk, uhyre vanskelig å lære. Eller også kan man gjøre som Språkrådet, dvs. åpne portene på gløtt for folkelig talemål og bokmål og alt hva det fører med seg av dansk og tysk styggedom».
Hvis nynorsken skal overleve som et bruksspråk, kan det neppe herske tvil om hvilket av disse to alternativer myndighetene bør velge.

Til Dagbladet sier Vinje at få av de involverte parter tør si fra om det han betegner som målfolkets overkjøring av bokmål, skriftformen til over 90 prosent av det norske folk. Vinje mener dette skjer fordi språkfolk flest skyr konflikter av denne art. Samtidig kan det få svært negative konsekvenser for karrieren å ta opp dette spørsmålet, hevder han: - Selv trenger jeg jo ikke å ta karrierehensyn, jeg er jo så godt som pensjonist allerede. Kastet til ulvene Finn-Erik Vinje er en av landets fremste språkeksperter. Han er skeptisk til det han mener er målfolkets stille revolusjon: en tiltakende favorisering av nynorsk, bestemt ut fra hvem som får posisjoner og hvilke synspunkter som får gehør i språkpolitiske kretser: - Her dominerer målfolket. Dette har jeg tatt opp med Lomheim tidligere. Bare se hvem som bekler styrevervene i språkrådet. Her sitter tidligere mållagsledere og framtredende målfolk i de viktigste posisjonene. Sånn sett kan man si at ubeskrevne blad som Tora Aasland og Tor Fuglevik er kastet til ulvene. Mållaget dominerer Vinje mener at språkrådet under Sylfest Lomheims ledelse har vært langt mer opptatt av språkpolitikk enn såkalt språknormering, språkets daglige regulering. - En rekke spørsmål venter på å bli avklart uten at det skjer noe. Blant annet skriver jeg nå ei bok om skriveregler og tegnsetting, helt konkrete ting som språkrådet til nå ikke har kommet med klare svar på. Vinje vedgår at Språkrådet støttes av stortingsvedtak og departementelle retningslinjer. Her står det klart at rådet skal legge spesiell vekt på å styrke nynorskens stilling. Vinje mener dette har ført til at nær ethvert framstøt fra mållaget vil finne støtte. Finn-Erik Vinje mener norsk rettskrivning lider under Språkrådets nynorskdominans. Han kritiserer at rettskrivningen er uklar på en rekke punkter. - Dette er ille, sier han. Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, mener Vinje skyter langt over mål:- Det er ikke nynorsk eller bokmål dette handler om, men om norsk og norsk språks framtid. Det er bestemt at nynorsk og bokmål skal fortsette å være likestilte språk, og slik vil det være i overskuelig framtid. Lomheim mener den 150 år gamle rivaliseringen mellom bokmål og nynorsk nå opphøre. Samtidig avviser språkdirektøren at det er overvekt av nynorskfolk i språkrådet og i dets styre. - I styret for Språkrådet er det tre representanter for nynorsk og tre for bokmål. - Engelsk overtar På spørsmål om Finn-Erik Vinje ville hatt noen sjanse til å få jobb i språkrådet, svarer Lomheim nei - med denne begrunnelsen: - Vinje er negativ til den ene målformen. Det er ikke noe godt utgangspunkt. Til Vinjes utsagn om at bare sju- åtte prosent av befolkningen bruker nynorsk som skriftmål, rister Lomheim på hodet. Norge har over 600 000 nynorskbrukere, sier han. Direktør Lomheim mener jobb nummer én er å ta vare på norsk språk. - Engelsk er i ferd med å overta som skriftspråk i store bedrifter. På universitetene går mange av forelesningene på engelsk. Samtidig dynges vi ned av amerikansk og engelskspråklige programmer på TV. Norsk skrumper. Skal norsk språk overleve i 100- 200 år til, er det her hovedfokuset må ligge. sier Lomheim.

Flere og flere elever i skolen velger bort nynorsk så snart de kan velge selv. At elevene i dag tvilges til å lære nynorsk er ikke av hensyn til elevene, men av hensyn til nynorsken! Sidemål vil før eller senere måtte bli frivillig. Når det skjer, vil nynorsk forsvinne fra skolen i løpet av få år.
Det er kun tvangsordningen som gjør at det fortsatt er nynorsk i grunnskolen.

Ja, du leste riktig. En undersøkelse som Utdanningsdirektoratet har fått gjennomført blant elever i 10. klasse samt VK1, hadde et høyst oppsiktsvekkende resultat: Flertallet av nynorskelevene som var med i undersøkelsen svarte at de foretrekker å lese og skrive på bokmål!
Over halvparten av de ressursene man bruker i skolen for å lære elever nynorsk, er altså totalt bortkastet!
Ytterligere kommenterer skulle være overflødig.

Offentliggjort i Aftenposten 24.06.2005:
Skoleelever som har nynorsk som hovedmål har merkbart dårligere karakterer i flere fag enn det bokmålselever har. Dessuten både leser og skriver de dårligere. SVEINUNG BERG BENTZRØD

Utdanningsdirektoratet sier det i dag er 88 049 skoleelever på 1.-10. trinn som har nynorsk som hovedmål. 530 037 er bokmålselever.
PISA er en OECD-undersøkelse som står for Programme for international student assessment.
TIMSS er en USA-regissert undersøkelse og står for Third international mathematic and science study.

Målt etter prestasjoner og karakterer gjør de det dårligere i norsk, matematikk og naturfag, for øvrig stikk motsatt av hva som var tilfellet i 1995.

Ifølge forskerne som har gjort oppdagelsene er det mest alvorlig at nynorskelevene sliter med lesingen. De mener det kan vekke språkpolitisk debatt.

Forskerne er usikre på hvorfor nynorskelevene kommer dårligere ut, men mener det kan ha sammenheng med at samfunnet blir mer og mer bokmålsdominert.

At nynorskelevene har svakere norskferdigheter ble konstatert under den såkalte PISA-undersøkelsen i 2000. Men forskerne ved Universitetet i Oslo som registrerte oppdagelsen, valgte å ikke gjøre noe stort poeng av den. Heller ikke styrkeforskjellen i realfagene ble kjent for offentligheten.

I stedet er det forskerne bak prosjektet "Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig" som i en ny bok offentlig omtaler PISA-oppdagelsene. Og som ved sin innsikt i årets nasjonale prøver på ny får bekreftet at mange nynorskelever sliter, ved at de blant annet blander inn bokmålsformer.
- Gjennom forprosjektet til prøvene har vi lest flere hundre tekster fra elever på 4., 7. og 10. trinn. Vi ser at nynorskelevene sliter med skrivingen. Det går på ordvalg, form og ulike grammatiske funksjoner. Hos bokmålselevene ser vi ikke de samme problemene, sier Wenche Vagle. Hun er språkviter på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Bokmålsdominans.
I boken "Ungdommers skrivekompetanse" skriver Vagle at PISA ikke sitter på data som forklarer styrkeforskjellen mellom nynorsk- og bokmålelever. Hun omtaler imidlertid en hypotese som forskerne selv presenterte. Nemlig at forskjellen kan ha sammenheng med at det norske samfunnet blir mer og mer boksmåldominert. Videre at ungdommenes dialekter flere steder er i ferd med å utvannes og bli mer like bokmål, og at bokmålselevene trolig leser mye mer på sitt skriftspråk enn det nynorskelevene gjør.

I Klassekampen har det i den senere tid foregått en heftig språkdebatt. Målfolket og til dels de få gjenværende samnorskfolk, sparer sannelig ikke på konfekten i sin omtale av personer som er så frekk å ha andre synspunkter enn dem selv.

Bakgrunnen for målfolkets og samnorskfolkenes krakilske utspill er selvsagt det faktum at stadig færre velger nynorsk - frivillig, og at bokmålsfolkene hovedsakelig uttrykker seg på moderat bokmål. I 1943 hadde hele 34,1 % av elevene i grunnskolen her i landet nynorsk som opplæringsspråk. Siden har det bare gått den vei hønen sparker. I skoleåret 2004-2005 er nynorskandelen kommet ned i 14,2 %, det laveste tall på over 85 år. Enda verre sett med nynorskøyne, er at ca. en tredjedel av nynorskelevene skifter til bokmål ved overgang til videregående skole. I den videregående skole er nynorskandelen i underkant av 10 %, hvilket er på nivå med nynorskandelen blant den øvrige voksne befolkning. Nærmere 90 % av nynorskbrukerne her i landet holder til på Vestlandet, men selv der er de i mindretall. Bare i det minste Vestlandsfylket, Sogn og Fjordane med kun 107000 innbyggere, er målfolket i flertall.
Status for nynorsken anno 2005 er derfor følgende: Den er utryddet i hele Midt- og Nord-Norge, hele Østlandet minus fjellbygdene og Sørlandet minus indre Agder. Nynorsk er med andre ord ikke en landsdekkende målform, men er blitt en lokal målform for deler av Vestlandet, og tilgrensende fjellområder. Sett på denne bakgrunn er det på høy tid at man tar opp spørsmålet om rimeligheten i at alle landets skoleelever skal tvangsopplæres i skriftlig nynorsk. Når målfolk skal forsvare den tvungne sidemålsstil og kvoteringen av nynorsk i statsadministrasjonen, så henviser man alltid til likestillingsvedtaket for bokmål og nynorsk som Stortinget fattet i 1885. Dette gjelder også professor Kåre Lunden som i Klassekampen 8.1.05 skriver: " Til forliket høyrer sidemålseksamen". Dette er positivt uriktig. Vedtaket var for øvrig ikke en egen lov slik Lunden hevder, men en innstilling fra Kirkekomiteen til Stortinget. Nærmere bestemt nr. 111 1885. Vedtatt av Stortinget 12. Mai 1885 med 78 mot 31 stemmer. Her kan vi lese: "At det - ligesom Ungdommen paa landet maa lære at læse det sædvanlige Bogsprog (les riksmål, bokmål) - ogsaa paalegegges de offentlige Skoler for Ungdommen i Byerne at andvende nogle af Timerne i "norsk" til Øvelser i at læse landsmål" (les nynorsk). Som man ser, var det kun tale om en viss trening i å lese nynorsk.

Målfolket var langt fra fornøyd med likestillingsvedtaket av 1885. De mente at alt for få gymnasiaster frivillig valgte nynorsk som sin målform. Etter sterkt press klarte man i 1907 å få Stortinget til å vedta en endring av § 9 i Lov om høiere Almenskoler av 27. Juli 1886. Den påla alle elever ved examen artium som skrev begge sine stiler i samme språkform: "at underkaste sig en tillægsprøve bestaaende i en let stil i den anden sprogform". Legg merke til at det kun var tale om en lett skriftlig prøve i sidemål. Senere er kravet til sidemål stadig skjerpet, slik at man etter reform 94 krever at alle elever skal beherske begge målformer like godt. Først i 1935 ble skriftlig sidemål innført i Realskolen, og så sent som i 1970, i forbindelse med innføring av obligatorisk 9. årig skole, ble tvungen skriftlig sidemål innført på hele ungdomstrinnet.

Også nynorskkvoteringen i staten påstår målfolket har sin hjemmel i likestillingsvedtaket av 1885. Her kan vi for øvrig lese i Innstilling nr. 111 1885: "… at det skal staa frit for Embeds- og Bestillingsmænd som enhver anden at benytte det Sprog de selv ønsker, Bogsproget eller Landsmaalet til offentlig Brug". Ordningen om at statsansatte skulle kunne bruke den målform de selv ønsket vedvarte nesten et halvt århundre. Målfolket var slettes ikke fornøyd med at statsansatte selv kunne velge sin egen målform. Det viste seg nemlig at det var svært få som frivillig valgte nynorsk. Etter press fra målfolket vedtok Stortinget 6. Juni 1930 Lov om målbruk i statstenesta som innførte krav om nynorsk i staten. Senere er kravet til nynorskandel i staten bare øket. Lov om målbruk i offentleg teneste av 11. April 1980 med forskrifter, fastsetter i dag at en såkalt "rimeleg" nynorskandel skal være på mellom 25 og 75 %. Dette altså i et samfunn som knapt har 10 % nynorskbrukere. Målloven har også regler for såkalte regionale statsorganer. Her teller man antall kommuner og ikke antall innbyggere. Dette medfører i praksis ofte at det er mindretallet som bestemmer. I et innlegg i KK 14.1.05 forteller journalist Jon Hustad hvorfor han skriver bymål. Med dette mener han altså bokmål. Til det er å si at bokmål ikke bare er bymål, men faktisk den dominerende, for ikke å si enerådende målform de fleste steder på landsbygden. Hustad stiller også spørsmål om det ikke er på tide å slutte å subsidiere riksmålet. Med dette mener han momsfritak for aviser. Denne indirekte avisstøtte er imidlertid en generell støtte som gis til alle aviser, uansett hvilken målform avisen redigeres på. Det eneste presseorgan som får støtte i henhold til målform er Nynorsk pressebyrå, som i inneværende år for over 5 millioner i statsstøtte. Påstanden om det angivelig "yrkesforbod" for nynorskjournalister i bokmålsaviser, som til stadighet fremsettes fra nynorskhold, er meningsløs. Alle journalister må forholde seg til sin avis` vedtatte målform enten den er bokmål eller nynorsk. Noregs Mållags forslag om å bruke momsfritaket som en brekkstang for å få inn mer nynorsk i avisene, ble for øvrig kontant avvist av Kulturdepartementets statssekretær, da forslaget ble fremsatt i fjor. Det er kun i diktaturstater at myndighetene bestemmer hva avisene skal skrive.

Til tross for et lovverk som i utrolig høy grad favoriserer nynorsk, og et utall millioner i statsstøtte hvert eneste år, så blir det stadig færre frivillige nynorskbrukere. Det er en utopi å tro at nynorsk kan opprettholdes ved hjelp av tvang. Folkets valg av målform må respekteres. Nynorsk har hatt sin sjangse i 120 år. Det er på tide å skru av respiratoren.

For Bokmålsforbundet
Arve Waage, advokat, viseformann

Den aldri hvilende språkdirektør og nynorskaktivist Sylfest Lomheim er igjen gått på barrikadene. Han går angivelig inn for språklig ytringsfrihet her i landet. Saken er bare den at Lomheim har sin helt særegne definisjon for språklig ytringsfrihet. Den skal gjelde for nynorskjournalister i bokmålsaviser, men ikke for bokmålsjounalister i nynorskaviser. Den skal heller ikke gjelde for statsansatte, som altså er tvunget til å oppfylle nynorskkvoter. Heller ikke skoleelever skal fritt for bruke sin egen målform, men tvinges til å bruke en målform de ikke ønsker. Dvs nynorsk for 85-90 % av elevene. Det er således en meget selektiv ytringsfrihet Lomheim vil innføre.

Forslaget om å tvangsinnføre nynorsk i bokmålsaviser er ikke nytt. Senest i fjor fremsatte Lomheim dette krav, men i følge ham selv uten å få gehør. Det Lomheim ikke sier er at daværende statssekretær i Kulturdepartementet, den gang gjorde det klinkende klart at staten ikke kan sette betingelser for å gi statlige subsidier eller momsfritak for aviser. Å stille betingelser for hva eller hvordan avisene skal skrive vil klart være i strid med ytringsfriheten. Nærmere bestemt Grunnlovens § 100.


Lomheim røper også en total mangel på kunnskap om redaktøransvaret i avisene. Det er ikke opp til den enkelte journalist å bestemme hva som skal skrives i avisene. Det er det redaktøren som bestemmer. Når en journalist tar ansettelse i en avis må han forholde seg til den redaksjonelle linje og den språkform som er bestemt. Dette gjelder alle aviser uansett hvilken målform avisen er redigert på.

I sin fanatisme for mer nynorsk for enhver pris setter Lomheim nå sin lit til at den nye regjering skal oppheve Grunnlovens § 100 og innføre pressesensur. Sist dette skjedde var under nazidiktaturet under den annen verdenskrig da daværende "kulturminister" Gudbrand Lunde bl.a. påla alle aviser å benytte "nazirettskrivningen" av 1941.

I sin kamp for "å gjera nynorsk meir synlig i samfunnet" har Lomheim denne gang fått med seg med Professor Frank Aarrebrot som nisse på lasset. Som gammel samfunnsviter hadde man forventet at i alle fall han hadde holdt tungen rett i munnen. Han presterer imidlertid å trekke frem igjen det gamle Mållagsforslaget om såkalte fellesspråklige lærebøker (NRK Språkteigen 30.10.05). Dvs at elevene skal fratas retten til å kreve lærebøker på sin egen målform, og heller tvangsfores med 50 % av den målform som man ikke ønsker. For de aller flestes vedkommende vil dette si nynorsk. En prøveordning om dette ble innført for over 10 år siden, men ble oppgitt ganske raskt på grunn av kraftig motstand fra elevenes og lærerne side. Hele 85 % av bokmålselevene var imot forsøket. Aarrebrot bør snarest legge forslaget nederst i skuffen.

Nynorsk og bokmål har vært likestilte målformer siden 1885. Status etter 120 år er at 90 % FRIVILLIG har valt bokmål og kun 10 % nynorsk. Nærmere 90 % av nynorskbrukerne bor på Vestlandet, og resten i tilgrensende områder. Nynorsk er utryddet i hele Midt- og Nord-Norge, hele Østlandet minus fjellbygdene og Sørlandet minus indre Agder. Nynorsk er med andre ord ikke et landsdekkende målform, men er blitt en lokal målform for deler av Vestlandet og tilgrensende områder. Dette faktum ,herr Lomheim, er grunnen til at nynorsk er adskillig mindre synlig i samfunnet enn bokmål.

Det er på høy tid at Lomheim forholder seg til virkelighetens verden, og respekterer folkets valg av målform.

For Bokmålsforbundet
Arve Waage, advokat, viseformann

Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet
(www.bokmalsforbundet.no)

I sitt seneste innlegg i ”språkstriden” påstår leder i Mållaget, Steinulf Tungesvik at undertegnede er nynorskhater (Klassekampen 8./9. oktober 2005). Han kaller Bokmålsforbundet for en destruktiv organisasjon fordi vi ivaretar og fremmer bokmålsbrukernes interesser. Hadde ledelsen i Mållaget et øyeblikk kommet ned fra sin høye hest, kunne vi fortalt dem at de er i nøyaktig samme situasjon som Bokmålsforbundet. I og med at det kun finnes to målformer av det norske språk, men kun ett norsk folk, må det nødvendigvis være slik at når den ene målformen går frem, må den andre gå tilbake. Vi har samme systemet innen politikken. Ingen vil vel finne på å kalle Stoltenberg for høyrehater fordi han ønsker fremgang for AP. Her har Tungesvik en brist i sin tenkemåte som er skremmende for en jurist. Når Tungesvik – som følge av dette - mener at det å fremme nynorsk er en mer høyverdig jobb enn fremme bokmål, melder vi oss ut av den debatten, og overlater det spesielle debattnivået til Mållaget.

Tungesvik røper at Mållaget mottar 1,5 millioner pr år i offentlig støtte, men ”glemte” å nevne at Mållaget, Landssammenslutningen av nynorskkommuner, Nynorsk pressekontor og Det norske samlaget får til sammen over 13 millioner kr pr år over statsbudsjettet. Han glemte kanskje også at Det norske Teatret får 100 millioner pr år (dette er riktig nok kulturformål, men med det klare formål å fremme nynorsk). Videre glemte han å nevne Ivar Aasen-senteret, som med alle sine ”utskudd og prosjekter” mottar tosifrede millionbeløp pr år. Han kjenner kanskje ikke til at Nynorsk Forum bokførte 108 mill. kr i offentlig støtte i 1997? Og hva med ordboken som trolig kommer på 500 millioner kroner før den er ferdig 2014? En rask oppsummering av de tilskuddsordninger vi kom på i farten, gav den nette sum av 200 millioner kroner pr år i driftsutgifter! I tillegg kommer alle investeringene. Hvis Tungesvik – tradisjonen tro – svarer med at ovennevnte tall er ”fantasital”, kan han kanskje legge frem en oversikt over hvor mye offentlig tilskudd nynorsken etter hans mening mottar pr år i offentlig støtte? La oss se det i øynene: Nynorsk er blitt ”big business”, hvor utallige organisasjoner under dekke av at de driver med ”kultur” – med god hjelp av Løvebakken Mållag - har skaffet seg sugerør ned i statskassen.

Det er ikke bare Mållaget som til tider rammes av en uforklarlig hukommelsessvikt. Regjering og Storting har også hatt en tendens til å glemme en viktig detalj: Hva folket mener. Folket har i over 100 år hatt valget mellom bokmål og nynorsk. Over 90 % har valgt bokmål som sin målform. Når Stortinget – på tross av dette – vedtar at dette store flertall skal tvangsopplæres i nynorsk (ref. tvunget skriftlig sidemål), samt tvinges til å bruke nynorsk (ref. Målloven), så er de ute på ville veier. Er det ikke på tide at valg av målform nå blir frivillig i dette landet?

Av Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet


Den 23.9.99 har Ralf Larsen (RL), Tromsø, fått spalteplass i Dag og Tid for nok en gang å gjøre et forsøk på å "ta" Bokmålsforbundet. I innlegget virker han svært opprørt over vår virksomhet. Ikke helt uventet. Av lett forståelige grunner er ca 10 % av norges befolkning imot at Bokmålsforbundet retter kritisk søkelys mot nynorsken og dens organisasjoner. Dette er en del av vår hverdag, og så avgjort til å leve med.


Så til RLs uttalelser om medlemstall. Han er tilsynelatende av den oppfatning at Bokmålsforbundet ikke er meningsberettiget fordi medlemstallet er lavere enn i Noregs Mållag (selv er han ikke medlem). På denne bakgrunn blir det fristende å spørre: Hvor mange medlemmer har Ralf Larsens organisasjon ? Eller forholder det seg slik at han hverken har noen organisasjon eller medlemmer? Er han da - i henhold til sin egen definisjon - meningsberettiget? Gjelder hans private regler for meningsberettigelse kun for andre enn ham selv? Da vet vi i alle fall hvem vi debatterer med!


I to innlegg har Ralf Larsen demonstrert en glødende interesse for hva den enkelte har bidratt med - i samfunnet generelt - og i målsaken spesielt. Kanskje en del lesere vil sette pris på om RL i sitt neste innlegg forteller hva han selv har bidratt med, bortsett fra frustrasjonsinnlegg i Dag og Tid ?


Når det gjelder aktiviteten i Bokmålsforbundet, sammenlignet med aktiviteten i nynorskens organisasjoner, må dette vurderes på bakgrunn av følgende fakta: Bokmålsforbundet har hittil ikke fått 5 øre i offentlig støtte. Til sammenligning får de fire nynorske organisasjonene Noregs Mållag, Det norske samlaget, Nynorsk Pressekontor og Landssammenslutningen av Nynorskkommuner tilsammen 10 millioner kroner pr år i offentlig støtte. Paraplyorganisasjonen Nynorsk Forum inntektsførte i 1996 ikke mindre enn 108 millioner kroner i offentlig støtte . Og siden RL antyder at vi "slynger ut tilfeldige tall", skal vi røpe hvor vi har tallene fra: Nynorsk Forums eget regnskap! Har ikke RL de nødvendige kontakter innen Mållaget, kan han få en kopi av oss. Som vi ser er det ikke småbeløp av våre skattepenger som går med til å holde liv i et døende skriftspråk.


Når vi sier at nynorsk er døende, baserer vi det på følgende fakta: Nynorsk er i dag så godt som utryddet i Nord-Norge, Trøndelag, Østlandet og Sørlandet. Det finnes nå stort sett på Vestlandet, samt i enkelte fjellområder på Sør- og Østlandet. I grunnskolen var det i fjor kun 15,56 av elevene som hadde nynorsk som opplæringsmål, hvilket er det laveste tall på over 80 år! Utenfor de fire vestlandsfylkene var det på samme tidspunkt kun 3,2 av grunnskoleelevene som hadde nynorsk. Blant rekruttene er det ennå verre. Der er det nå kun 1,64 % som ønsker nynorsk. Nynorsk er derfor ikke lenger et riksdekkende skriftspråk, men et språk for spesielt interesserte på Vestlandet og tilgrensende fjellområder. For Troms fylke - som RL representerer - har nynorsk i grunnskolen sunket fra 43,36 % i 1943 til 0,81 % i 1998. At nynorsktilhengerne er frustrert er forståelig. Ikke engang påtatt mållags-optimisme kan lenger skjule at utviklingen er en katastrofe for nynorsken.


På bakgrunn av ovennevnte tall – som er basert på offentlig statistikk - kan ikke Bokmålsforbundet se at det har noen som helst hensikt at vi f. eks. skal tvinge alle skoleelever i Norge til å lære å skrive nynorsk, også i områder hvor nynorsk er utryddet. Vi kan heller ikke se hvorfor statsadministrasjonen skal bruke 25 % nynorsk, slik Mållaget har fått igjennom. Vi mener at samme andel som i samfunnet forøvrig - altså ca 10 % ville være rimelig. Men hva mener Mållaget om dette? De er - nær sagt som vanlig - fremdeles ikke fornøyd, hverken med 10 eller 25 %. De har ovenfor Stortinget foreslått at nynorsk andel i statsadministrasjonen skal økes fra 25 til 40 %. Har RL eller Mållaget hørt uttrykket "frekkhetens nådegaver"?
Til slutt i sitt innlegg forteller RL at Tove Bull er kommet med en avhandling om dialekter og nynorsk. Jo takk, Tove Bulls "avhandlinger" har vi allerede stiftet bekjentskap med, bl. annet gjennom veisaken i Tromsø. Som aktiv målkvinne - og tidligere leder i Noregs Mållag - har hun hverken den nøytralitet eller seriøsitet som en forsker må ha for å bli tatt alvorlig. Hennes ”avhandlinger” kan derfor ikke tillegges annen vekt enn et hvilket som helst partsinnlegg i språkdebatten.


Med mindre det kommer opp nye momenter i denne saken, avslutter vi herved debatten med Ralf Larsen. Hvis han nok en gang skulle oppnå spalteplass, kan han kanskje svare på følgende spørsmål, som vi nå stiller for andre gang: Når han går så sterkt inn for at man skal bruke nynorsk, hvorfor bruker han da selv bokmål? Er han kanskje en av dem som distribuerer leserbrev etter ordre fra – ja nettopp Tove Bull - slik systemet er beskrevet i et ”hemmelig” referat fra Mållagets årsmøte?

Språkrådet (også kalt Nynorsk Språkråd) har forsøkt å tenke strategi, og har i den forbindelse bestilt et strategidokument. Aller helst ville nok Sylfest Lomheim i Nynorsk Språkråd fått Mållaget til å utarbeide dette dokumentet, men det ble kanskje for gjennomskuelig.
Språkrådet ønsket uansett full kontroll med innholdet i strategidokumentet, og kunne derfor ikke bestille det hvor som helst. Hva gjør man da? Jo, Språkrådet oppnevnte for anledningen en såkalt stratgigruppe, og bestilte dokumentet hos denne gruppen. Strategigruppen leverte det den fikk bestilling på, og resultatet ble en 184-siders rapport som fikk tittelen Norsk i Hundre. Språkrådets direktør, nynorskaktivisten Sylfest Lomheim, er sikkert svært fornøyd med sluttresultatet. Han har derfor valgt å utgi rapporten i Språkrådets navn.

Imidlertid, hvis tittelen hadde vært i tråd med innholdet i rapporten, ville den vært ”Nynorsk i hundre”. Dokumentet er nemlig en eneste, sammenhengende og jublende hyllest til nynorsk, og svømmer over av forslag til nye metoder for å få mer nynorsk inn i samfunnet. Hva folk flest mener – og velger - er tilsynelatende uinteressant. At vi har en språkform her i landet som heter bokmål, har forfatterne enten ikke fått med seg, eller totalt neglisjert. Og det er ikke hvilken som helst målform de har forsøkt å gjemme bort. Man har simpelthen ”glemt” den språkformen som mer enn 90 % av det norske folk på frivillig basis har valgt som sin egen!

Som om dette ikke var nok, inneholder rapporten et rikt og variert utvalg av straffemetoder for folk som nekter å ta i bruk nynorsk. Skal dette gjennomføres i praksis, frykter vi at våre fra før overfylte fengsler i fremtiden vil flomme over av bokmålsfolk som nekter å bruke nynorsk! Blir det for fullt, får vi heller slippe ut mordere og narkosmuglere for å gi plass til de virkelige forbryterne!

Det er bare en hake ved det hele: Sylfest Lomheim har i sin iver etter å tekkes målfolket, forsøkt å neglisjere at de fleste allerede har valgt sin språkform. For hundre år siden gav Stortinget oss to språkformer å velge mellom, og folk har naturligvis benyttet seg av denne valgmuligheten. Over 90 % har valgt bokmål. Nå mener altså Lomheim og Nynorsk Språkråd at vi har valgt feil. Flere skulle egentlig valgt nynorsk! Nordmenn er riktignok et tålmodig folkeslag, men et sted går det en grense. Lomheim – og andre mindretallsaktivister bør ikke irritere flertallet mer enn nødvendig, ved å forsøke å tvinge nynorsk inn i samfunnet mot folkets vilje! En landsomfattende boikott vil gi nynorsken banesår i løpet av få uker! Vi bare nevner muligheten.

I Språkrådets strategirapport er det etter vår oppfatning uteglemt noe. Vi vil derfor – på vegne av 90 % av det norske folk - tillate oss å stille et lite spørsmål, som en motvekt til de 184 sidene med nynorske ekspansjonsplaner i ”strategidokumentet” Norsk i hundre: Hva vil Språkrådet gjøre for bokmålet i årene som kommer? Vi håper spørsmålet ikke lager for mye bry for Lomheim og Nynorsk Språkråd.

Bokmålsforbundet har tidligere advart mot å ansette en profilert nynorskaktivist som direktør i Språkrådet. Nå begynner resultatene å vise seg!
Bokmålsforbundet
Steinar Øksengård,
formann

SPRÅKLOVER SOM GJELDER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

1 MÅLFORM I SKRIV FRA STATSORGAN
1.1 Vedtak om språkform etter Mållovens § 5
Et kommunestyre kan gjøre vedtak om å kreve en bestemt målform i skriv fra statsorgan til kommunen, eller gjøre vedtak om at kommunen er språklig nøytral (Mållovens § 5). Tilsvarende vedtak kan fylkestinget gjøre for fylkeskommune. Så lenge en kommune eller en fylkeskommune ikke har gjort vedtak om målform, skal kommunen eller fylkeskommunen regnes som språklig nøytral. I skriv til språklig nøytrale kommuner og fylkeskommuner står statsorgan fritt til å velge språkform. Referanse: Lov om målbruk i offentlig tjeneste (Målloven).

1.2 Flertallsmålform (gjelder når statsorgan henvender seg direkte til kommuner
Dersom statsorgan henvender seg under ett til flere kommuner i et avgrenset område, skal flertallsmålformen benyttes. "Avgrenset område" kan f. eks. være kommunene i ett bestemt fylke. Flertallsmålform for et område er den målform som flertallet av kommuner i området har vedtatt. Hver kommune teller med en stemme - uansett innbyggertall. Det er ingen flertallsmålform dersom mer enn halvparten av kommunene i området / fylket er nøytrale. Det samme gjelder hvis det er like mange bokmåls- og nynorskkommuner. Referanse: Lov om målbruk i offentlig tjeneste av (Målloven).

2 ADMINISTRASJONSSPRÅK
Administrasjonsspråket i kommune eller fylkeskommune har ingen sammenheng med vedtak fattet i henhold til Mållovens § 5 (pkt 1.1 og 1.2 ovenfor) eller Opplæringsloven (pkt 3 nedenfor). Vedtak om administrasjonsspråk fattes separat. En del kommuner og fylkeskommuner har i saksdokumentene i forbindelse med slikt vedtak, kalt administrasjonsspråket for kommunens eller fylkeskommunens "offisielle språk". I flere fylker er administrasjonsspråket forskjellig fra flertallsmålformen (pkt 1.2 ovenfor). Vedtatt administrasjonsspråk benyttes i all intern og ekstern korrespondanse, saksdokumenter etc.

3 OPPLÆRINGSMÅL I SKOLEN
Vedtak om opplæringsmål i skolene fattes i henhold til Opplæringsloven og har ingen sammenheng med vedtak fattet i henhold til andre lover. Det henvises spesielt til Mållovens § 2-5 Målformer i skolen, samt forskriftenes kapittel 9 om språkavstemninger. Referanse: Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven).

Utarbeidet av Bokmålsforbundet Bergen den 02.04.2006

Tall for nynorskens tilslutning i Norge finner du i Årsrapport - kapittel 6. Gå til vår hovedside og klikk på "Årsrapport" øverst i høyre hjørne. Bokmålsforbundet har adgang til det som finnes av offentlig språkstatistikk i Norge. Har du spørsmål om statistikk for et bestemt område? Kontakt Bokmålsforbundet!